GPS/POI: 61.1340,11.3729
GPS/UTM: 304724E, 6783126N
Avreisested:

Åmot kirke, Rena

  • BYGGÅR: 1902
  • FYLKE: Hedmark
  • KOMMUNE: Åmot
  • BISPEDØMME: Hamar
  • FELLESRÅD: Åmot kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

KONTAKTINFORMASJON

  • Hilde A Nyland
  • E-post: han@amot.kommune.no


Åmot kirke, Rena ligger i Åmot sokn i Sør-Østerdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1902. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Henrik Bull.

Åmot kirke ble innviet i 1902 og er tegnet av arkitekt Henrik Bull. Da han tegnet kirken i 1898, hadde han allerede etablert seg som en av landets fremste arkitekter.

Den store kirken er oppført i rundtømmer uten utvendig eller innvendig kledning. Også tårnet er bygd i tømmer, noe som er uvanlig. Kirken har korsformet grunnplan med brede og grunne korsarmer og et kraftig og høyt tårn med tilbygg for sideinnganger og trappehus.

Kirkerommet er treskipet, og skipene er avdelt med søyler forbundet med buer. Dekorative detaljer, som drager, går igjen i hele kirken. Bull var inspirert av vikingkunst, noe kirken bærer preg av. Inventar fra den gamle kirken ble flyttet over til den nye kirken, blant annet altertavle og prekestol fra 1760-70-tallet skåret av bygdekunstneren Peter Kasterud fra Gudbrandsdalen. To engler, som fremstiller Troen og Rettferdigheten, kommer også fra den forrige kirken, og likeså den ene av kirkens døpefonter, som forestiller et lite barn som bærer et dåpsfat på hodet. Bull har tegnet den andre døpefonten av kleberstein i jugendstil med dekor av blant annet drager som snor seg i hverandre. Orgelfasaden er en av de få i Norge i jugendstil med elementer av dragestil.

Kilder:
Eldal, Jens Chr.: Kirker i Norge 3, Oslo 2002


1900s

During the course of the 20th century, churches changed from being Sunday churches to multi-use buildings and from expressing solemn national movements such as Art Nouveau and Neo Baroque to international modernism in concrete, often with untraditional forms and functions.

At the beginning of the century, churches mainly kept their traditional form and function, although the architecture reflected changing styles.  After the First World War, this meant Neo Baroque and Neoclassicism. The simplified forms of functionalism arrived in the 1930s, and churches were increasingly inspired by international liturgical and architectural movements.

After the destruction of the Second World War, the first churches experimented with the traditional long-church design, but built of reinforced concrete, as in Bodø (1956) and Molde (1957). The bonds of tradition were soon loosened however, creating completely new liturgical spaces and forms, as in Kristiansund (1964) and Tromsdalen (1965).

New parish activities evolved during the 1950s, bringing a need for more different types of buildings. Partly inspired by the small church movement, working churches now came into their own, with offices, meeting rooms and activity venues in addition to the church interior itself. It became common to design churches with folding walls, to allow the nave to be attached to adjoining rooms.

These developments led to the liturgical spaces representing a steadily decreasing proportion of the total building. The floor plan of the church interior was often rectangular or fan-shaped, to bring churchgoers closer together, but also closer to the altar and raised chancel, as the liturgical focal point of the space. Function became more important than style and the artistic expression became more abstract.

Towards the end of the century, the church interior began to regain a more sacred character, without the building losing its functional diversity.

More than 600 new churches were built during the 20th century. Masonry and especially reinforced concrete became increasingly dominant as building materials, and wooden churches were no longer built in the traditional ways, but with modern techniques such as timber frame and laminated wood. As many as two thirds of the post-war churches are of masonry.