GPS/POI: 61.9099,7.0552
GPS/UTM: 83391E, 6889684N
Avreisested:

Oppstryn kyrkje

  • BYGGÅR: 1863
  • FYLKE: Sogn og Fjordane
  • KOMMUNE: Stryn
  • BISPEDØMME: Bjørgvin
  • FELLESRÅD: Stryn kyrkjelege fellesråd
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    ParkeringParkering  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KONTAKTINFORMASJON

  • Svein Frithjof Rønne
  • Tlf: 91327882
  • E-post: svein.ronne@stryn.kommune.no
  • Kjell Fagerstrand
  • Tlf: 90068506
  • E-post: kjfager@online.no

EKSTERNE LENKER



Oppstryn kyrkje ligg i Oppstryn sokn i Nordfjord prosti. Ho er bygd i tre og blei oppført i 1863. Kyrkja har langplan . Kyrkja har vernestatus listeført.
Arkitekt: J. W. Nordan.

Oppstryn kyrkje, som vart innvigt i 1863, er ei forholdsvis enkel langkyrkje, oppført etter J. W. Nordans teikningar. Kyrkja har rektangulære vindauge og nokre nygotiske detaljar, og tårnet i vest har saltak med takryttar over. I middelalderen stod kyrkja på Nesje, men då denne vart teken av snøskred på byrjinga av 1660-talet, vart kyrkjestaden flytta, og ny kyrkje vart bygd på Fosnes, same stad som den noverande Oppstryn kyrkje står.

Kyrkjerommet er einskipa med flate bjelkehimlingar som er avstiva med bjelkebogar ut mot veggane. Galleriet over hovudinngangen har korte sidearmar langs langveggane. I 1963 vart det bygd nytt og større sakristi bak koret.

Altertavla er eit måleri av Jesus i Getsemane med nygotisk innramming, truleg laga i 1910. Over døra på sørsida av skipet er det eit blyglasvindauge med glasmåleri. Vindauget vart sett inn i 1938, men det er antakelig laga på 1600-talet. Under galleriet på skipets vestvegg heng eit bilde frå 1770 av Jesus i Getsemane og eit måleri av dei kloke og dei dårlege jomfruer, laga i 1714. I kyrkja heng det også ein del av ei katekismetavle frå 1600-talet, det vil seie ei altertavle med skrift i staden for bilete. Denne tavla var vorte brukt som kornbinge på Nesje før ho vart hengd opp i kyrkja igjen ca. 1934.

Kjelder:
NIKUs kyrkjeregister


1800s

Church structures and administration and the technical requirements for building churches all changed during the 19th century. The century began with cautious church building on classical lines and ended with the highest level of church building since the Middle Ages, inspired in particular by the Gothic cathedrals.

Better production and craft techniques meant that churches acquired a lighter form and became richer in detail. The cogging joint technique was still dominant, but the timber was worked more and churches often had both interior and exterior panels. Almost 40% of the surviving churches of this period have a simple, long church design, and about 30% are octagonal and 30% cruciform churches.

Up until 1850, the parish structure changed little, so that most new churches were built as replacements for old ones. An already noticeable lag in church building was further heightened by the economic upturn and continued population growth of the mid 19th century. Even many of the 17th and 18th century churches were now too small. The new Church Act of 1851 required churches to have room for 3/10 of the population of the parish. This, and the establishment of new parishes, led to an explosion in building activity. During the second half of the 19th century, 623 new churches were built and 390 old ones were demolished.

In order to achieve this formidable task, some of the country's foremost architects, such as Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan and Schirmer, were engaged as national advisers. The Ministry of Church and Education issued sets of drawings that local church builders could use or adapt as needed. In this way, church building helped to spread international architectural ideas. The Gothic style was chosen as the undisputed sacred ideal, but detail elements were often borrowed from the popular timber-building style of the day, the Swiss Style. The white, timber-built Neo Gothic church thus became the very prototype of a Norwegian church.