GPS/POI: 62.0492,5.3483
GPS/UTM: -3367E, 6917237N
Avreisested:

Selje kyrkje

  • BYGGÅR: 1866
  • FYLKE: Sogn og Fjordane
  • KOMMUNE: Selje
  • BISPEDØMME: Bjørgvin
  • FELLESRÅD: Selje kyrkjelege fellesråd
  • SITTEPLASSER: 420
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  ParkeringParkering  Toalett 

ÅPEN KIRKE

06/16/2014 - 08/15/2014
måndag til fredag 08 00 20 00


Open kyrkje utan vertskap.

KONTAKTINFORMASJON

  • Helge Borgund
  • Tlf: 975 27 088
  • E-post: kyrkjeverja@seljekyrkjene.no

KONSERTER

31. juli. 7.-14. og 21. august kl. 16 00 vil organist Jon Inge Sigerland halde gratis konsertar med Grieg som hovudkomponist.

BESKRIVELSE

Langkyrkje i tre som er bygd i 1866. Hollenbach orgelet frå 1882 var det fyrste orgelet som kom til Nordfjord. Den gamle kyrkja som sto på ei tomt inne på kyrkjegarden, var bygd der i 1654. Før det sto den på Bø, ute på øya Selja. Etter at nye kyrkja var bygd vart den gamle riva ned enno ein gong og flytta ut til Leikanger der den enno er soknekyrkje for Leikanger sokn.


Selje kyrkje ligg i Selje sokn i Nordfjord prosti. Ho er bygd i tre og blei oppført i 1866. Kyrkja har langplan og 420 sitjeplassar. Kyrkja har vernestatus listeført.
Arkitekt: J H Stockfleth.

Selje kyrkje, som vart innvigt i 1866, er ei tidstypisk langkyrkje med vesttårn, oppført i utvendig panela laft etter F. H. Stockfleths teikningar. Ho er bygd i forholdsvis enkel nygotikk og sveitserstil, med gavlforma vindauge og særs høg kvalitet i tømmermannsarbeidet i veggane. Byggmeistrane var Rasmus og Knut Sætre og Ole Flore, alle frå Stryn. Kyrkja ligg ved fjæra med utsyn til øya Selje i vest.

Kyrkjerommet er treskipa med smalare kor. Søylerekker skil sideskipa frå midtskipet, og koret er delt frå skipet med eit kraftig preikestolfundament på den eine sida og ein skranke rundt klokkarstolen på den andre sida av koropningen. Veggane, som var umåla frå byrjinga, vart avluta i 1966, og fekk dermed tilbake det opphavlege uttrykket.

Den tredelte nygotiske altertavla er laga og måla av Johan Ludvig Losting i 1865. Måleriet i midtfeltet viser Nattverden. Omramminga vart måla i nye fargar i 1966, då kyrkja vart pussa opp, og fekk ny fargesetting etter forslag frå Bjørn Kaland. Det heng også tre portrett i kyrkja, to frå ca. 1700 av sokneprest Claus Johansson Frimann og hans hustru Anne Frimann, født Harboe, og eit frå ca. 1750 av sokneprest Peder Harboe Frimann.

Kjelder:
NIKUs kyrkjeregister


1800s

Church structures and administration and the technical requirements for building churches all changed during the 19th century. The century began with cautious church building on classical lines and ended with the highest level of church building since the Middle Ages, inspired in particular by the Gothic cathedrals.

Better production and craft techniques meant that churches acquired a lighter form and became richer in detail. The cogging joint technique was still dominant, but the timber was worked more and churches often had both interior and exterior panels. Almost 40% of the surviving churches of this period have a simple, long church design, and about 30% are octagonal and 30% cruciform churches.

Up until 1850, the parish structure changed little, so that most new churches were built as replacements for old ones. An already noticeable lag in church building was further heightened by the economic upturn and continued population growth of the mid 19th century. Even many of the 17th and 18th century churches were now too small. The new Church Act of 1851 required churches to have room for 3/10 of the population of the parish. This, and the establishment of new parishes, led to an explosion in building activity. During the second half of the 19th century, 623 new churches were built and 390 old ones were demolished.

In order to achieve this formidable task, some of the country's foremost architects, such as Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan and Schirmer, were engaged as national advisers. The Ministry of Church and Education issued sets of drawings that local church builders could use or adapt as needed. In this way, church building helped to spread international architectural ideas. The Gothic style was chosen as the undisputed sacred ideal, but detail elements were often borrowed from the popular timber-building style of the day, the Swiss Style. The white, timber-built Neo Gothic church thus became the very prototype of a Norwegian church.