GPS/POI: 58.5464,8.8112
GPS/UTM: 140093E, 6506153N
Avreisested:

Austre Moland kirke

  • BYGGEÅR: 1673
  • FYLKE: Aust-Agder
  • KOMMUNE: Arendal
  • BISPEDØMME: Agder og Telemark
  • FELLESRÅD: Arendal kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 496
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Servering

KONTAKTINFORMASJON

  • hanne.ottersland@agderkirken.no
  • E-post: hanne.ottersland@agderkirken.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Austre Moland kirke ligger i Brekka ca. 1 mil øst for Arendal, like ved E18 og har flott beliggende ved Molands-vannet der det er fine muligheter for å ta et bad. God parkeringsplass både for bil og buss. Ved åpen kirke blir det salg av vafler, kaffe, is og brus i kirkestua som ligger rett ved kirka.


Austre Moland kirke

Austre Moland kirke ligger i Austre Moland sokn i Arendal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1673. Kirken har korsplan og 496 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: Ole (Oluf) Ormsen/Bernt.G.Skjevestad/(R)Finn Krafft.

Austre Moland kyrkje er ei lafta og utvendig panelt korskyrkje frå 1673. Ho vart opphavleg bygd som ei lita langkyrkje, men vart bygd om til korskyrkje i 1779. Tre fløyer vart føydde til, og den gamle langkyrkja vart vestskipet på kyrkja. Samstundes fekk kyrkja nytt tårn over våpenhuset i vest, med høg, slank tårnhette omkransa av fire småtårn, eller fialar.

Korpartiet fyller austre korsarm, og i dei andre tre er det galleri. Over korsarmane er det bogekvelv med skymåling, og i krysskvelven over midtpartiet er det fire englar med basunar. På midten av korskiljet står kongemonogrammet til Christian VII. Anders G. Løve måla dekoren i interiøret i 1797, blant anna galleribrystningane, som til saman har 36 fyllingar med bilete av bibelske personar. Preikestolen, med bilete av evangelistane, vart måla av Anders G. Løve og Nils Christensen.

Kyrkjerommet har måla tømmervegger. I 1870 vart veggene dekte til og interiøret måla over, men i 1922 vart kyrkjerommet ført attende etter ein restaureringsplan utarbeidd av Finn Krafft. Den todelte altartavla, med rikt utskorne vengestykke i rokokkostil, er laga av Ole Nielsen Wejerholt i 1784. I nedre felt er det bilete av Nattverden og i øvre Korsfestinga. På toppen står den sigrande og oppståtte Kristus.

Kjelder:
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
Weierholt, Olav: Kirken i Austre Moland, Arendal 1973
www.wikipedia.no


1600-tallet

Reformasjonsåret 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og etableringen av den evangelisk lutherske statskirke. Svartedauden i 1349/50 reduserte befolkningen med rundt to tredjedeler. Det var derfor nesten ikke behov for nye kirker før befolkningen tok seg opp igjen på 1600-tallet.

Siden byene fremdeles hadde overskudd av kirker, og mange av disse var solide bygg i stein, var det først og fremst på landsbygda de nye kirkene ble reist. Av de rundt 300 kirker oppført de første hundre og femti år etter reformasjonen, står bare 64 igjen i dag.

De fleste kirkene fra denne perioden ble oppført i tre. Lafteteknikken erstattet stavkonstruksjonen. Gudstjenesteformen endret seg, og forkynnelsen ble viktigere. Dette skapte behov for større rom med mer nærhet til kirkens kor og prekestol. Det ble derfor eksperimentert med nye planformer, som korsplan, Y-plan og 8-kantplan. Mange av de gamle stavkirkene ble dessuten utvidet og fikk korsplan.

Den reformerte kirkens sterkere vektlegging av ordet og forkynnelsen krevde også en ny type innredning. Middelalderens sidealtre forsvant. Prekestolene ble mer fremtredende og rommene fylt av benker. Mange kirker fikk gallerier. Altertavler, døpefonter og prekestoler ble utsmykket med bibelske motiver og ornamenter skåret i dypt relieff. Kongens monogram fikk ofte en sentral plassering, siden han var kirkens overhode.