GPS/POI: 68.2448,13.7707
GPS/UTM: 449157E, 7570663N
Avreisested:

Borge kirke, Vestvågøy

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

01.01.2014 - 31.12.2014
Tirsdag-fredag 10.00-14.00. Tuesday to friday 10.00-14.00


KONTAKTINFORMASJON

  • Kirketjener Borge
  • E-post: borge@vestvagoy.kirken.no
  • Kirkeverge Vestvågøy
  • Tlf: 76056720
  • E-post: kirkeverge@vestvagoy.kirken.no

EKSTERNE LENKER

KONSERTER

27.juni, 04.juli, 11.juli, 18.juli, 25.juli, alle dager kl. 13.00 se www.vestvagoy.kirken.no for informasjon

BESKRIVELSE

Oppkjøring ved Vikingmuseet, Borge kirke er skiltet fra hovedveien.


Borge kirke, Vestvågøy

Borge kirke, Vestvågøy ligger i Borge sokn i Lofoten prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1986. Kirken har vifteplan og 600 sitteplasser.
Arkitekt: Knut Gjernes.

Det har vært kirkested på Borge siden tidlig middelalder, men dagens kirke sto ferdig i 1987, etter at den forrige kirken brant ned i en vinterstorm i 1983. Borge kirke er tegnet av arkitekt Knut Gjernes og oppført i betong i et modernistisk formspråk. Kirkens grunnplan er kvadratisk, med benkene plassert i vifteform. Midtgangen løper diagonalt i rommet, og himlingen, som er i limtrekonstruksjon, streber oppover mot klokketårnet over kordelen.

Orgelet til høyre for koret følger himlingens oppadstrebende linjer og har en fremtredende og skulpturell funksjon i kirkerommet. Til venstre for koret er det et høyt parti med glassmaleri, som er tegnet av Veslemøy Nystedt Stoltenberg og utført av Norsk Kunstglass. Temaet i bildet er ”Lovsang”, og man ser Simon med Jesusbarnet i tempelet i Jerusalem og Maria, Moses og Miriam, som alle lovpriste Herren.

På fondveggen i koret henger et stort veggteppe vevet av Else Marie Jakobsen i 1988. Motivet er den oppstandne Kristus med nordlyset som bakgrunn. Over midtgangen i kirkeskipet henger en båtmodell laget i fiskeværet Kalvær rundt 1890 av fiskere som lå i land under uvær. I kirkens inngangsparti henger et relieff av Den barmhjertige samaritan, skåret i furu av Sivert Donali.

Kilder:
Borge menighetsråd: Borge kirke, Vestvågøy 1995
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Oslo 1993


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.