GPS/POI: 66.2037,12.5876
GPS/UTM: 391403E, 7344709N
Avreisested:

Dønnes kirke

  • BYGGEÅR: 1200
  • FYLKE: Nordland
  • KOMMUNE: Dønna
  • BISPEDØMME: Sør-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Dønna menighetsråd
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    ParkeringParkering  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys
  • Omvisning

KONTAKTINFORMASJON

  • Dønnes Gård
  • Tlf: 75055612
  • E-post: donnes.gaard@online.no

EKSTERNE LENKER



Dønnes kirke

Dønnes kirke ligger i Dønna sokn i Nord-Helgeland prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1200. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Trolig Pål Vågaskalm.

Dønnes kirke er en middelaldersk steinkirke fra første halvdel av 1200-tallet. Den ligger på øya Dønna og ble opprinnelig bygd som kirke for storgården Dønnes. I 1866 ble kirken utvidet. Den vestre enden av det gamle skipet ble da revet, og nytt og større skip ble føyd til. Samtidig ble gavlveggene senket, så kirken fikk lavere tak. En takrytter med løkkuppel ble satt over mønet mot vest.

Kirkerommet er enskipet med lavere og smalere kor. Dagens kor er den østre delen av det opprinnelige kirkeskipet. Bakenfor dagens kor ligger middelalderkoret. På hver side av den opprinnelige korbuen er det trekløverformete nisjer til sidealtere. Over koret har det opprinnelig vært et kapell, slik at det her var kirke i to etasjer. I østveggen i middelalderkoret er det et treenighetsvindu.

Under middelalderkoret er det gravkammer, som er like gammelt som kirken. Her ble kirkeeiernes kister satt. På 1960- og 1970-tallet ble Dønnes kirke undersøkt og istandsatt under ledelse av Håkon Christie.

Kilder:
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
NIKUs kirkeregister
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.