GPS/POI: 59.0980,9.0647
GPS/UTM: 160259E, 6566085N
Avreisested:

Drangedal kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

14.07.2014 - 18.07.2014
15.00 - 18.00

21.07.2014 - 25.07.2014
15.00 - 18.00

28.07.2014 - 01.08.2014
15.00 - 18.00


KONTAKTINFORMASJON

  • Nils-Berge Sundfør
  • E-post: nilsberge.sundfor@kebas.no

KONSERTER

Minikonserter med kirkens ferieorganist: 16. juli 2014 fra kl. 17.00 - 17.30, Tiia Tenno. 23. juli 2014 fra kl.17.00 - 17.30, Tiia Tenno. 30. juli 2014 fra kl. 17.00- 17.30, Tiia Tenno.

BESKRIVELSE

Det er grunnlag å si at kirken stod ferdig i 1775. Selv om nåværende kirke ikke kan måle seg i alder med stavkirkene og de gamle steinkirkene, så er kirke-tomta også svært gammel. I 1840-42 fekk kirken den ytre form den har i dag, da det ble bygget et nytt østkors og et tårnhus. I 1898-99 ble kirken forandret ganske mye innvendig.


Drangedal kirke

Drangedal kirke ligger i Drangedal sokn i Bamble prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1775. Kirken har korsplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: ukjent.

Drangedal kirke ble bygd rundt 1775, etter at den forrige kirken på stedet hadde forfalt og var blitt for liten. Kirken ble oppført i tømmer med T-formet grunnplan og fikk navnet Immanuel kirke. I 1839-42 ble det bygd til et kor mot øst, slik at kirken fikk korsform. Samtidig ble den panelt både utvendig og innvendig.

I 1898-99 ble det laget ny og høyere himling i kirkerommet, som tidligere hadde hatt flat himling over kraftige bjelker. Galleriet i søndre korsarm ble fjernet og nye gallerier oppført i nordre og vestre korsarm. De gamle kirkebenkene med dører ble erstattet med nye som visstnok var laget i Kviteseid. Ombyggingen var ved H. Børve, og malerarbeidet ble gjort av Olav Heia. Prekestol og døpefont, som ble laget av byggmester J. Olsen fra Kragerø i 1842, ble beholdt og står fremdeles i kirken. Over døpefonten henger en eldre åttekantet baldakin med utskåren bladdekor og figurer av Jesus og åtte av apostlene.

Altertavlens kraftige ramme ble tegnet av arkitekt Børve i forbindelse med oppussingen i 1898, og alterbildet, med Oppstandelsen som motiv, er malt av Helene G. Gundersen etter Adolph Tidemands maleri i Bragernes kirke i Drammen. Den eldste av messinglysekronene i skipet er i gotisk stil og antagelig fra middelalderen.

Kilder:
Per K. Naas: Drangedal kjørke 225 år. Utgitt av Drangedal menighetsråd, Bø 2000


1700-tallet

Dette var barokkens periode i Norge, også kalt skjønnhetens århundre. 1700-tallet var først preget av pietismen og senere av opplysningstiden. Strømningene fikk på forskjellige måter nedslag i kirkebyggingen.

Pietismen la vekt på den personlige omvendelse som kom gjennom forkynnelsen, mens opplysningstiden var preget av rasjonalismens ideer om folkeopplysning og belæring av ”allmuen”. I begge tilfeller var det viktig at ordet skulle nå fram, og prekestolen fikk en framtredende plass.

På 1700-tallet økte levealderen, og folketallet økte merkbart. I løpet av århundret ble det reist over 300 nye kirker, de aller fleste erstattet eldre stavkirker som var ”brøstfældige” eller for små. Omkring 1725 regner man med at det var omtrent like mange kirker som var bygget før og etter reformasjonen. Kongen gjennomførte i 1720-årene et stort kirkesalg for å finansiere sine kriger, og dette gjorde at mange kirker som var bygget av lokalsamfunnet kom på private hender.

Bergverkindustrien finansierte flere praktfulle barokkirker, som Røros (1740) og Kongsberg kirker (1761). Disse ble enkelte steder normgivende for de mindre, lokale kirkene. Konfirmasjon og kirketvang ble innført, og flest mulig måtte ha plass på gudstjenesten. Interiørene var gjerne overdådige og preget av tidens reformerte idealer, med prekestolen plassert rett over alteret for at flest mulig skulle kunne se og høre prestens budskap. Kirkerommene avspeiler et hierarkisk og rigid samfunn der alle har sin faste plass etter rang, verdighet og økonomisk makt.

Flere av de større bykirkene ble tegnet av utenlandske arkitekter etter fremmede forbilder. Det samme gjaldt også treskjærere og malere. Impulsene ble raskt plukket opp og videretolket av lokale kunstnere. Ikke minst gjaldt dette den populære akantusen som i folkekunsten gikk over i rosemaling.

Av de 130 1700-tallskirkene som fortsatt står, er over halvparten korsformede tømmerkirker.