GPS/POI: 59.1185,9.6992
GPS/UTM: 196707E, 6565306N
Avreisested:

Eidanger kirke

  • BYGGÅR: 1150
  • FYLKE: Telemark
  • KOMMUNE: Porsgrunn
  • BISPEDØMME: Agder og Telemark
  • FELLESRÅD: Porsgrunn kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 200
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:


Eidanger kirke ligger i Eidanger sokn i Skien prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har langplan og 200 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Eidanger kirke

Eidanger kirke er en langkirke i mur og tre, med klokketårn i vest. Tårnhetten er pyramideformet og kronet med kuppel. Over kirkeskipet er det saltak. Den opprinnelige murkirken, som ble bygd mellom 1150 og 1250, ble forlenget med en tømret del mot vest i 1787. Samtidig ble koret forkortet, slik at den halvrunde avslutningen, apsiden, gikk tapt.

Bare to av kirkens opprinnelige portaler er bevart, sørportalen i skipet og korbuen. Korhimlingen er flat, mens kirkeskipet har hvelvet himling med malte skymotiver. I den tømrete delen mot vest er det orgelgalleri over inngangen.

Altertavlen, prekestolen, krusifikset over korbuen og glassmaleriet i korets østvegg er laget av Terje Grøstad i 1991. Den tredelte altertavlen kan lukkes, som et skap. Motivet på utsiden er Maria bebudelse, og i åpen tilstand er Nattverden midtmotivet, flankert av Jesu fødsel og Jesu dåp i Jordan. Krusifikset over korbuen viser tornekronen som går over til å bli en seierskrans. Prekestolen har evangelistsymboler i sidefeltene, og glassmaleriets motiv er Treenigheten, med Gudsøyet, Kristussymbolet og Helligåndsduen.

Kilder:
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
Kirkeblad for Eidanger og Langangen nr. 4, 2009. ÅRGANG 59.


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.