GPS/POI: 62.2224,9.5684
GPS/UTM: 217824E, 6910803N
Avreisested:

Eysteinkyrkja

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Servering
  • Mulighet for å tenne lys
  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

24.06.2017 - 06.08.2017
kl. 11 - kl. 21

07.08.2017 - 31.08.2017
kl. 16 - kl. 21


24. juni - 6. august kl. 11 - kl. 21. 7.august - 31- august kl. 16 - kl. 21. Tidebønn kvar dag kl. 20:30.

KONTAKTINFORMASJON

  • Dovre kyrkjekontor
  • Tlf: 61240036
  • E-post: dovre@kyrkja.no

EKSTERNE LENKER

SERVERING

Kaffe, te, vatn og kjeks til vegfarande.

KONSERTER

Gudstenester: 2. juli kl. 19, 16. juli kl. 11 (Pilegrimsmesse), 30. juli kl. 19, 6. august kl. 14 (Dovrefjellmarsjen), 20. august kl. 19. Pilegrimsdager på Dovrefjell: Fredag 14. juli kl. 20 - Konsert "Haugtussa" med Lise Granden Berg og Bernhard Greter. Laurdag 15. juli kl. 19 - Foredrag om Arne Garborgs liv og religiøse utvikling.


Eysteinkyrkja ligg i Dombås sokn i Nord-Gudbrandsdal prosti. Ho er bygd i mur og blei oppførd i 1969. Kyrkja har langplan og 110 sitjeplassar.
Arkitekt: Magnus og Anton Poulsson.

Eysteinkyrkja frå 1969 ligg ved pilegrimsleia til Nidaros, og har namn etter kong Eystein som bygde kyrkje her på 1100-talet. Kyrkja er teikna av Magnus og Anton Poulsson. Då Magnus Poulsson døydde elleve år før kyrkja stod ferdig, vidareførte sonen Anton arbeidet. Kyrkja er oppført i støypt betong og er av grunnplan ei svakt vifteforma langkyrkje med saltak både over skip og kor, tak over tak.

Kyrkjeinteriøret er lyst med kvite murveggar og lakkert furugolv, og med ubehandla furupanel i kyrkjeskipet sin himling. Dei lutbeisa benkane er òg lyse, mens bjelkane i den synlege takkonstruksjonen er mørk brunbeisa. Mellom kyrkjeskip og kor er det eit markant korskilje med tre djupe bogar. Den midtarste bogen, som er høgast, er boren av fire søyler. Døypefonten av kleberstein, og preikestolen med front av kleberstein, er plassert i sidebogane. Begge er laga av Mathias Fjerdingren.

Bak det vetle blokkalteret står ein stor trekross utført av Rundtom snikkarverkstad, og over inngangen til kyrkja er det eit rosevindauge i sterke fargar, laga av Finn Hansen Glassmester.

Kjelder:
Dahle, Einar: Kirker i Norge 6, Oslo 2008


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.