GPS/POI: 69.2312,17.9844
GPS/UTM: 618065E, 7683021N
Avreisested:

Finnsnes kirke

  • BYGGÅR: 1979
  • FYLKE: Troms
  • KOMMUNE: Lenvik
  • BISPEDØMME: Nord-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Lenvik menighetsråd
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: Arbeidskirke/menighetssenter
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Tilgjengelig med rullestol 

ÅPEN KIRKE

01.01.2014 - 31.12.2014
Mandag til fredag 10.00-13.00. Monday to Friday 10.00-13.00


EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Tirsdagsandakt kl. 11.30. Devotionals tuesdays at 11.30.


Finnsnes kirke ligger i Lenvik sokn i Senja prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1979. Kirken har vifteplan .
Arkitekt: Nils Toft.

Finnsnes kirke er en arbeidskirke fra 1979, oppført i armert betong etter tegninger av arkitekt Nils Toft. I tillegg til betong er det brukt tegl og treverk i bygget. Veggene har høye, vertikale vinduer mellom lisener, eller søylelignende fremspring i murveggen. Tårnet, som er plassert på bygningens bakre del, danner et kors sett ovenfra.

Kirkerommet har vifteformet grunnplan, og koret er integrert i skipet. Korpartiet er asymmetrisk og har tre vindusspalter fra gulv til tak, det ene med glassmaleriet ”Jesu dåp” av Ulf Dreyer fra 1985. Veggene er av tegl, og himlingen i kirkerommet hever seg skrånende mot høyeste punkt over koret. To kraftige trebjelker i retning av koret dominerer takkonstruksjonen.

Altertavlen, som er laget av Randi Heitmann Hjorth, er et stort, vevd bildeteppe med ulike bibelske motiver. Svein Arild Berntsen har malt ”Nytt liv”, en sammenhengende serie med fem bilder fra 1990-91, og i menighetssalen henger et bildeteppe av Inger Holbø. Keramikkrelieffet av disiplene med fisk i garnet på Genesaret sjø er laget av Ingerid Rauer.

Kilder:
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
www.wikipedia.no


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.