GPS/POI: 58.3662,8.5948
GPS/UTM: 125621E, 6487322N
Avreisested:

Fjære kirke

  • BYGGEÅR: 1150
  • FYLKE: Aust-Agder
  • KOMMUNE: Grimstad
  • BISPEDØMME: Agder og Telemark
  • FELLESRÅD: Grimstad kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 300
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:


Fjære kirke

Fjære kirke ligger i Fjære sokn i Vest-Nedenes prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har langplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Fjære kirke

Fjære kirke er en langkirke av stein fra 1100-tallet. Den har rektangulært kirkeskip, smalere og lavere kor med halvrund avslutning, apside, og tårn over våpenhuset i vest. Skipets sørportal har trekk som tilsier at den er laget på begynnelsen av 1100-tallet, og hodet som markerer toppen av buen er Norges eldste rundskulptur i stein. Apsidens spissbueportal og ribbehvelv har bygningsmessige trekk som stemmer overens med 1200-tallets formspråk. Fjære kirke ble restaurert i 1930 ved Holger Sinding-Larsen.

På 1700-tallet fikk kirken nytt inventar, med blant annet nye kirkebenker og gallerier i to etasjer. Korbuen ble revet og veggen over koråpningen dekorert med monogrammet til Christian VII. Prekestolen er fra tidlig 1600-tall, men har senere blitt dekorert med utskårne apostler og englehoder i barokk stil.

Altertavlen i renessansestil er tredelt og har sidefløyer som kan lukkes. Midtmotivet er Nattverden, flankert av Korsfestelsen, med Maria og Johannes ved korsets fot, og Oppstandelsen. Døpefonten i gotisk stil, som er ett av de fineste eksemplarene i sitt slag i landet, kan være laget av håndverkere i Stavanger, etter at koret i Stavanger domkirke sto ferdig rundt 1300. Alteret av stein er også fra middelalderen.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.