GPS/POI: 59.2095,10.9428
GPS/UTM: 268417E, 6570428N
Avreisested:

Fredrikstad domkirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

ÅPEN KIRKE

20.08.2013 - 24.06.2014
11.00 - 13.00 (tirsdag-onsdag-torsdag)


KONTAKTINFORMASJON

  • Gro Elgheim Monsen
  • Tlf: 69315591
  • E-post: grmo@fredrikstad.kommune.no

EKSTERNE LENKER

KONSERTER

Se menighetens hjemmeside

BESKRIVELSE

Langkirke i tegl fra 1879. Restaurert 1954 ved Arnstein Arneberg. Vernet. 790 plasser.


Fredrikstad domkirke

Fredrikstad domkirke ligger i Fredrikstad Domkirke sokn i Fredrikstad Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1880. Kirken har langplan og 790 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Waldemar Lühr.

Fredrikstad domkirke, som ble innviet i 1880, er en tidstypisk og stor langkirke i nygotiske former med tårn mot sydvest. Den er oppført i upusset rød tegl fra det lokale Mossins teglverk ved Sorgenfri. Kirken ble tegnet av Waldemar Lühr og bygd av J. F. Lühr etter en arkitektkonkurranse i 1875. Fredrikstad domkirke er den eneste kirken i landet med fyrlykt i tårnet.

I 1954 fikk kirkerommet ny innredning, og arkitekt for endringene var Arnstein Arneberg. Samtidig ble det innredet kapell og konfirmantsal under korgalleriet. Ny døpefont, benker og pekestol med himling ble tegnet av Arneberg. Døpefonten og prekestolen ble skåret av Anthon Røvik, mens Edv. Bakkom fra Otta skar prekestolhimlingen og ornamentene på benkevangene. Engelen på himlingen ble laget av Asbjørn Busterud fra Vang.

Fargesettingen i kirkerommet er fra oppussingen i 1954, men himlingen, med de mørke, oljete flatene og konstruksjonene, har beholdt det opprinnelige utseendet. Veggene under galleriene i skipet er malt i horisontale grå og hvite striper. I våpenhuset er veggene dekorert med Anders R. Andersens bilder av Augustin, St. Olav, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Bildet av Jesu dåp syd for korbuen er malt av samme kunstner. Også altertavlen, med Oppstandelsen av Axel Revold, er fra 1954. Rundt bildet er det skulpturer av evangelistene, Moses og Aron og to engler, skåret av Waldemar S. Dahl. Den gamle altertavlen henger nå nord for korbuen.

Kilder:
NIKUs kirkeregister


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.