GPS/POI: 59.7789,10.2237
GPS/UTM: 231966E, 6636450N
Avreisested:

Frogner kirke, Lier

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Servering
  • Mulighet for å tenne lys

KONTAKTINFORMASJON

  • Lier kirkelige fellesråd
  • Tlf: 32 22 02 70
  • E-post: kirkens.service-kontor@lier.kommune.no

EKSTERNE LENKER



Frogner kirke, Lier ligger i Frogner sokn i Lier prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1694. Kirken har korsplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: ukjent.

I 1651 brant middelalderkirken på Frogner ned etter et lynnedslag. Det tok lang tid før den nye steinkirken ble gjenoppbygd, og først i 1692 sto den ferdig. Kirken har et langt, rektangulært skip og et litt smalere, kvadratisk kor. To korte tverrskip stikker ut midt på skipet mot nord og syd, og på korets nordside er det sakristi. Takrytteren er plassert over vestre del av skipets møne.

I 1850 ble det gjort en omfattende rehabilitering av kirken, ledet av tømmermester Malling. Innredningen ble fornyet i senempire stil, og prekestolen og de gråmalte benkene ble satt inn. På 1960-tallet ble interiøret oppmalt, nå i renere farger i empirestil, med grårosa veggfarge og gråhvit himling. Inventaret, bortsett fra altertavlen og prekestol, ble malt i grått. Døpefonten er barokk og er overmalt flere ganger.

I 1872 ble alterkorset erstattet av den nåværende altertavlen, som er malt av Martinus Rørbye i 1842 og viser Jesus og disiplene i Emmaus. Rammen er i klassisistisk stil med to halvsøyler på sidene og en gavl over. Denne altertavlen sto i Bragernes kirke til 1872.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud II, Oslo 1986


1600-tallet

Reformasjonsåret 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og etableringen av den evangelisk lutherske statskirke. Svartedauden i 1349/50 reduserte befolkningen med rundt to tredjedeler. Det var derfor nesten ikke behov for nye kirker før befolkningen tok seg opp igjen på 1600-tallet.

Siden byene fremdeles hadde overskudd av kirker, og mange av disse var solide bygg i stein, var det først og fremst på landsbygda de nye kirkene ble reist. Av de rundt 300 kirker oppført de første hundre og femti år etter reformasjonen, står bare 64 igjen i dag.

De fleste kirkene fra denne perioden ble oppført i tre. Lafteteknikken erstattet stavkonstruksjonen. Gudstjenesteformen endret seg, og forkynnelsen ble viktigere. Dette skapte behov for større rom med mer nærhet til kirkens kor og prekestol. Det ble derfor eksperimentert med nye planformer, som korsplan, Y-plan og 8-kantplan. Mange av de gamle stavkirkene ble dessuten utvidet og fikk korsplan.

Den reformerte kirkens sterkere vektlegging av ordet og forkynnelsen krevde også en ny type innredning. Middelalderens sidealtre forsvant. Prekestolene ble mer fremtredende og rommene fylt av benker. Mange kirker fikk gallerier. Altertavler, døpefonter og prekestoler ble utsmykket med bibelske motiver og ornamenter skåret i dypt relieff. Kongens monogram fikk ofte en sentral plassering, siden han var kirkens overhode.