GPS/POI: 59.9237,10.7470
GPS/UTM: 262340E, 6650552N
Avreisested:

Gamle Aker kirke

  • BYGGEÅR: 1080
  • FYLKE: Oslo
  • KOMMUNE: Oslo
  • BISPEDØMME: Oslo
  • FELLESRÅD: Kirkelig fellesråd i Oslo
  • SITTEPLASSER: 350
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Tilgjengelig med rullestol 

ÅPEN KIRKE

02.01.2017 - 31.12.2017
Torsdager 16 - 18. Thursdays 16 -18


KONTAKTINFORMASJON

  • post.gamle-aker@kirken.oslo.no
  • E-post: post.gamle-aker@kirken.oslo.no

EKSTERNE LENKER



Gamle Aker kirke ligger i Gamle Aker sokn i Oslo Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1080. Kirken har langplan og 350 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Gamle Aker kirke, som er en romansk steinkirke fra 1100-tallet, er en av de største kirkene i landet utenom domkirkene. Da Aker prestegjeld på 1850-tallet ble delt i tre, hadde man planer om å rive Gamle Aker kirke, men dette ble forhindret da kommunen kjøpte den i 1852. Kirken ble istandsatt i 1858-61.

Kirken har basilikaform, det vil si at midtskipet hever seg over de smalere og lavere sideskipene. Koret er enskipet med halvsirkelformet avslutning mot øst, og sakristiet ligger på nordsiden av koret. I forbindelse med rehabiliteringsarbeidene på 1850-tallet ble det satt inn flere og større vinduer og kalkpussen utvendig ble fjernet. Kirken fikk samtidig et midttårn, som man, på grunn av de kraftige pilarene i kirkeskipet, antok var i samsvar med de opprinnelige planene for kirken.

Det middelalderske interiøret er ikke bevart, men på 1950-tallet søkte man å gi kirken et mer middelaldersk utseende. De nye vinduene på nordsiden ble murt igjen, og hele inventaret fra 1850 ble skiftet ut. Istedenfor benker ble det satt inn enkle stoler. Man fjernet samtidig den innvendige pussen, selv om veggene i middelalderen hadde vært kalkpusset og malt. Den gamle altertavlen er bevart i kirken og det samme er prekestolen i akantusbarokk og døpefonten, begge skåret av Thomas Blix i 1715. Glassmaleriene er laget av Thorvald Moseid i 1950.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.