GPS/POI: 59.2377,10.9712
GPS/UTM: 270225E, 6573463N
Avreisested:

Gamle Glemmen kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

KONTAKTINFORMASJON

  • Monica Søvde
  • Tlf: 69959823
  • E-post: momn@fredrikstad.kirken.no
  • Thorgeir Sjøvold
  • Tlf: 93042100
  • E-post: thosjo@fredrikstad.kirken.no

EKSTERNE LENKER

KONSERTER

Se menighetens hjemmeside

BESKRIVELSE

Romansk stenkirke fra slutten av 1100-tallet. Fredet. Interiør fra 1600- og 1700-tallet. Nytt våpenhus i 1991 med dåpsventerom, garderobe og toalett. Godkjent kap. 95 pers.


Gamle Glemmen kirke ligger i Gamle Glemmen sokn i Fredrikstad Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1182. Kirken har langplan og 95 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Ole Øvergaard (restaur.1930) Lars Gabrielsen (tilbygg 1991).

Gamle Glemmen kirke

Glemmen gamle kirke er en middelaldersk steinkirke, bygd av rød granitt fra området. Kirken har rektangulært skip og lavere og smalere kor, og på mønet, midt over skipets saltak, sitter en takrytter. Gravkapellet ble bygd inntil korets østmur i 1760-årene. Et tidligere våpenhus forfalt i 1840-årene. I 1930 ble kirken restaurert under ledelse av Ole Øvergaard.

Av inventaret fra middelalderen er det kun døpefonten som er bevart, samt et krusifiks og en apostelfigur. Den kalkformete klebersteinsdøpefonten er i romansk stil. Krusifikset er skåret i eik og er antagelig laget i Lübeck på begynnelsen av 1500-tallet. Kirkebenkene og galleriet i vest er fra 1600-tallet, mens altertavlen og prekestolen er fra 1700-tallet.

Portalaltertavlen på alteret er antagelig av svensk opprinnelse. I storfeltet er det bilde av Korsfestelsen, rammet inn av to kraftige, korintiske søyler. På fotstykket er det bilde av Nattverden, og i en krans på toppstykket er Jehova-tegnet. Vingestykkene har to englefigurer som antagelig symboliserer henholdsvis Fides, troen, og Constantia, standhaftigheten. Engelen til venstre holder kors og kalk og engelen til høyre en søyle. På toppen av altertavlen ligger et stort lam.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.