GPS/POI: 62.4987,6.0503
GPS/UTM: 39999E, 6961691N
Avreisested:

Giske kyrkje

  • BYGGEÅR: 1130
  • FYLKE: Møre og Romsdal
  • KOMMUNE: Giske
  • BISPEDØMME: Møre
  • FELLESRÅD: Giske kyrkjelege fellesråd
  • SITTEPLASSER: 125
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  ParkeringParkering  HC-parkering  Toalett 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

01.07.2017 - 11.08.2017
mand.-laurd. kl.10.00-17.00, søndag kl.13.00-17.00


KONTAKTINFORMASJON

  • Inger Magelssen Godø
  • Tlf: 95068366
  • E-post: inger_mg@hotmail.com

BESKRIVELSE

Open kyrkje i tida 29. juni - 14.august.
10.00- 17.00 kvardagar
13.00 - 17.00 søndagar. Stengd ved kyrkjelege arrangement som bryllup og gravferd.


Giske kyrkje ligg i Giske sokn i Nordre Sunnmøre prosti. Ho er bygd i mur og blei oppførd i 1130. Kyrkja har langplan og 125 sitjeplassar. Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: ukjent.

Giske kyrkje er ei langkyrkje bygd av kvadersteiner av marmor på 1100-talet. Ho var gardskapell for den mektige Giskeætta, men forfall etter reformasjonen, inntil eigaren, Hans Holtermann, sette ho i stand i 1756. Kyrkja besto opphavleg av skip og kor. På 1860-talet gjennomgikk kyrkja endringar, då blant anna nye, store vindauge vart sette inn.

Skipet har inngang på vestveggen og austveggen. Opphavleg var det ingen portal i koret, kanskje fordi presten i dette gardskapellet var ein del av gardens folk og dermed ikkje trengte eigen inngang. Men i 1860 fikk koret døropning på austveggen. Sørportalen, som har best bevart dekor frå middelalderen, har eit relieff i bogefeltet over døra av Guds Lam som held eit kors. Rundt heile kyrkja går ein uthoggen sokkel med attisk baseprofil, ein profil som stammar frå greske tempel og som sidan vart teken i bruk att på 1100-talet.

Interiøret i kyrkja er enkelt, med preg av 1700- og 1800-talet. Korbogen er vorte utvida til korets bredde. Ein kopi av ei krossfestingsgruppe i tre frå 1200-talet heng i kyrkja, originalen finst på Bergens museum. Alterpartiet i kyrkja er særprega. Både altertavle, krusifiks og alterring er skåren i 1756 av Jakob Sørensen Giske-Gaard, som då berre var 22 år gamal. Han vart kjent for dette arbeidet og fekk namnet Tavle-Jakob, og han laga mange altertavler etter dette. Døypefonten er frå 1707.

Kjelder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.