GPS/POI: 62.5527,7.6729
GPS/UTM: 123790E, 6957147N
Avreisested:

Grytten kirke

EKSTERNE LENKER



Grytten kirke

Grytten kirke ligger i Grytten sokn i Indre Romsdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1829. Kirken har åttekantplan og 250 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: S.H.Aspaas.

Grytten kirke, som ble oppført i 1829, er en utvendig panelt åttekantet tømmerkirke med firkantet og skiferkledd sentraltårn med løkkuppel. Tårnet er understøttet av fire kraftige søyler midt i kirkerommet. Grytten kirke er oppført delvis med tømmer fra den forrige kirken på stedet, en korskirke fra 1732, som lå fire kilometer lenger opp mot Isterdalen. Inngangspartiet til kirken er et nyere tilbygg.

Kirkerommet har umalte tømmervegger og et særpreget prekestolalter i klassisistisk stil fra 1829. Det vil si at prekestolen er plassert midt over alter og altertavle. Altertavlen har bilde av Nattverden, og på prekestolen er det motiver av jomfru Maria. Fra altertavlen løper galleribrystningene sammenhengende rundt hele kirkerommet.

Et to meter høyt middelaldersk trekrusifiks henger på veggen på galleriet. Krusifikset kommer opprinnelig fra den tidligere kirken på stedet.

Kilder:
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
www.grytten-prestegjeld.no


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.