Haslum kirke

Haslum kirke ligger i Haslum sokn i Bærum prosti. Den er bygget i mur og ble oppførd i 1190. Kirken har korsplan og 240 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: P.H.Holtermann.

Tre kilometer opp fra Oslofjorden, på en slette øst for Kolsåsmassivet, ligger Haslum kirke, en korsformet middelalderkirke oppført i hvitkalket bruddstein. Opprinnelig var dette en rektangulær langkirke med smalere kor, men i løpet av middelalderen ble den utvidet med korsarmer mot nord og syd. Over korsplanens midtpunkt sitter en slank åttekantet takrytter med høy og spiss hjelm.

I 1853 gjennomgikk kirken omfattende ombygginger etter arkitekt P. H. Holtermanns planer. Det ble da bygget nytt kor og sakristi av teglstein, og korbuen, vinduene og portalene ble murt om. Samtidig ble innredningen fornyet. Nytt våpenhus ble bygget i 1879. Da gårdbruker Peter Øverland i 1924-27 bekostet istandsettelse av kirken, var det arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen som sto for planene. Iden anledning fikk kirken blant annet nytt alter og orgel, og plankegulvet ble skiftet ut med tegl. I tillegg ble benkene fornyet, og korhimlingen ble dekorert av Axel Revold, med Kristi himmelfart som motiv. Takmaleriet over orgelgalleriet, med basunengler i skyene, er eldre.

Den todelte altertavlen er laget i 1631. Hovedmotivet er Jesu korsfestelse med Maria og Johannes ved korsets fot, malt etter et stikk av Crispin de Passe. I døpefonten av utskåret tre er delene av ulik alder. På den øverste delen står årstallet 1736, mens barnefiguren, som bærer fatet, ble laget i forbindelse med restaureringen på 1920-tallet. Døpefonten i Tanum kirke var forbilde for denne tilføyelsen.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Akershus II, Oslo 1969

Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.