GPS/POI: 60.8618,8.5637
GPS/UTM: 150761E, 6764554N
Avreisested:

Hemsedal kyrkje

ÅPEN KIRKE

02.07.2012 - 12.08.2012
10.00 - 15.00 (18.00)


Åpen i sommerferien

KONTAKTINFORMASJON

  • Tlf: 31408845
  • E-post: kyrkja@hemsedal.kommune.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Hemsedal kyrkje ligg plassert godt synleg i Hemsedal sentrum. Kyrkja er ei tradisjonell kvit trekyrkje fra 1882. Den gir ei god ramme kring gudstenestene, bryllaupa og dei andre arrangementa vi har.


Hemsedal kyrkje

Hemsedal kyrkje ligg i Hemsedal sokn i Hallingdal prosti. Ho er bygd i tre og blei oppført i 1882. Kyrkja har langplan og 420 sitjeplassar.
Arkitekt: H.Nissen d.y..

Hemsedal kyrkje er teikna av arkitekt Henrik Nissen og sto ferdig i 1882. Tidlegare same år var den gamle stavkyrkja på staden vorte reven. Kyrkja er lafta og utvendig panela, og har eit breitt midtskip, med eit smalare kor i aust og sakristi på nord- og sørsida av koret. I vest er det tårn med høg tårnhette, og vindauga er høge og spissboga.

Inne i kyrkja skiljast midtskip frå sideskip med fem par smale søyler, som bærer skipets tønnekvelva tak. Over koret er det òg tønnekvelv. Kvelvet over midtskipet har stilisert bladdekor, mens kortaket har enkel dekor i oker og blått, utført etter arkitekt Arnstein Arnebergs forslag i 1956. I bogefeltet mellom skip og kor er det måla to englar som held ein medaljong med Guds lam som motiv.

Bak alteret i koret er det eit stort glasmåleri som viser Den gode hyrde, mens sidevindauga har vinbladmotiv. I kyrkja heng altertavla frå den gamle stavkyrkja, med Oppstandinga som motiv. Eit anna maleri, som kjem frå den gamle kyrkja, viser Nattverden.

Kjelder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Buskerud I, Oslo 1981
NIKUs kyrkjeregister


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.