GPS/POI: 65.9732,12.2779
GPS/UTM: 376356E, 7319608N
Avreisested:

Herøy kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

KONTAKTINFORMASJON

  • Helgeland museum
  • Tlf: 75068078
  • Lillian B Nilssen
  • Tlf: 41556450

EKSTERNE LENKER



Herøy kirke ligger i Herøy sokn i Nord-Helgeland prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 350 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Herøy kirke, Herøy i Nordland

Herøy kirke er en langkirke i stein fra 1100-tallet, beliggende på Sør-Herøy og med de syv søstre i bakgrunnen. Kirken har rektangulært skip, tårn i vest og lavere og smalere kor med halvrund avslutning, apside. Rundt 1960 ble kirken istandsatt under ledelse av arkitekt John Tverdahl, og i den anledning gjorde arkitekt Håkon Christie undersøkelser som viste at koret antagelig er den eldste delen av kirken, og at apside og kirkeskip ble bygd til senere. I senmiddelalderen forfalt kirkeskipet og ble forkortet mot vest, men i 1879 ble skipet påbygd i dobbel lengde, og kirken fikk vesttårn.

Herøy kirke har mange likhetstrekk med Alstahaug kirke. Murene er kledd med fint tilhuggen kleberkvader både utvendig og innvendig, og det er fint steinhuggerarbeid i kirken. I kirkeskipet er opprinnelige portalene gjenmurt, men koret har både nord- og sørportal.

Innvielseskorsene i koret ble avdekket i 1966-67 av konservator Ola Seter, som også restaurerte både altertavle og prekestol, malt av Gottfried Ezekiel i 1764 og 1765. Altertavlens hovedmotiv er Korsfestelsen med Maria og Johannes ved korsets fot, og i sidefeltene er det bilder av Moses og Aron. På fotstykket, predellaen, er det bilde av Nattverden og på toppstykket Oppstandelsen.

Kilder:
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
Fortidsminneforeningens årbok 1958, 1960 og 1966/67


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.