GPS/POI: 59.3674,10.1211
GPS/UTM: 222849E, 6591125N
Avreisested:

Høyjord stavkirke

  • BYGGEÅR: 1150
  • FYLKE: Vestfold
  • KOMMUNE: Andebu
  • BISPEDØMME: Tunsberg
  • FELLESRÅD: Sandefjord kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: Ikke oppgitt
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:

ÅPEN KIRKE

01.07.2017 - 30.07.2017
17-18 Mandag til fredag, 11-12 Lørdag


KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkekontoret
  • Tlf: 33438253
  • E-post: andebu.kirkekontor@andebu.kommune.no
  • Henvendelse omvisning Line Brynjulfsen
  • Tlf: 97974412.

BESKRIVELSE

Utenom sommertiden og faste åpningstider gjelder følgende:

Omvisning gis til større grupper der avtale gjøres i god tid.

Enkeltpersoner / mindre grupper kan avtale omvisning på onsdager.
Omvisning koster fra 1.juni 2017 kr. 50,- pr. person.

For grupper på 15 eller mer koster det 35,- pr.person.

Barn gratis.


Høyjord stavkirke ligger i Høyjord sokn i Sandefjord prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1150. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Otto L Skeen.

Høyjord stavkirke ligner ikke en typisk stavkirke, og man fikk derfor ganske sent øynene opp for denne kirken. Først i 1904 ble den hvitmalte trekirken undersøkt med henblikk på hva som var igjen av den opprinnelige stavkirken. Kirken er antagelig fra 1200-tallet og er en av de større stavkirkene.

I 1948-53 ble det gjort store endringer, og kirken fikk da den utformingen den har i dag. Kirkens nye eksteriør bygger på antagelser og tolkninger av hvordan kirken kan ha sett ut i tidlig etterreformatorisk tid.

Kirkerommet er enkelt med en stor midtstav. Over inngangen er det galleri, og høyt i sydveggen er de middelalderske lysåpningene bevart. Åtte av middelalderens innvielseskors finnes på innerveggene. I skipet er det rester av malt middelalderdekor, mens dekorasjonene i koret i hovedsak er rekonstruert av Finn Kraft i 1959-64. Altertavlen er fra 1600-tallet. Den forgylte vindfløyen fra rundt 1250 som finnes i kirken er en av åtte slike som er bevart i Norden. Den var tidligere i toppen av kirkespiret.

Kilder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.