GPS/POI: 59.0327,11.0256
GPS/UTM: 271964E, 6550474N
Avreisested:

Hvaler kirke

  • BYGGÅR: 1000
  • FYLKE: Østfold
  • KOMMUNE: Hvaler
  • BISPEDØMME: Borg
  • FELLESRÅD: Hvaler menighetsråd
  • SITTEPLASSER: 220
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KONTAKTINFORMASJON

  • Tlf: 69379912
  • E-post: post@hvaler.kirken.no

EKSTERNE LENKER



Hvaler kirke

Hvaler kirke ligger i Hvaler sokn i Fredrikstad Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppførd i 1000. Kirken har langplan og 220 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Hvaler kirke, som er hovedkirke for øygruppen med samme navn, ligger på Kirkøy, på en slette innenfor Ørekroken, som tidligere var en lun havn for det rike sildefisket i farvannet. Den middelalderske steinkirken har rektangulært skip og smalere kor med halvsirkelformet tilføyelse eller avslutning, også kalt abside. Kirken har verken våpenhus eller takrytter – kirkeklokkene henger på loftet over kirkeskipet.

I 1953-55 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Håkon Christie. Da ble blant annet den gjenmurte sydportalen åpnet, korets abside ble forsterket og det ble bygget nytt sakristi. Samtidig ble kalkmaleriene fra 1601 på veggene avdekket av Ola Seter og kirken fikk nytt orgel bygget av J. H. Jørgensen i Oslo.

Alteret ble gitt av Andreas Schavenius rundt 1750, og i 1759 supplerte han gaven med en altertavle som ble montert på alteret. Antagelig er maleriet av Korsfestelsen utført av Eggert Munch og utskjæringene i rokokkostil av Henrik Bech. Fargene er avdekket av Ove Qvale. Døpefonten, som er laget av Gotlandsk kalkstein, er antagelig fra 1300-tallet, mens prekestolen er fra 1620.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.