GPS/POI: 66.0766,13.8254
GPS/UTM: 446852E, 7328948N
Avreisested:

Korgen kirke

  • BYGGEÅR: 1863
  • FYLKE: Nordland
  • KOMMUNE: Hemnes
  • BISPEDØMME: Sør-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Hemnes kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 450
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Tilgjengelig med rullestol 


Korgen kirke ligger i Korgen sokn i Indre Helgeland prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1863. Kirken har korsplan og 450 sitteplasser.
Arkitekt: Nils Grenstad.

Korgen kirke, som ble innviet i 1863, er en korskirke preget av forholdsvis enkel sveitserstil og nyklassisisme, oppført i utvendig panelt laft etter tegninger av kirkebygger Nils Grendstad fra Mosjøen.

I kirkerommet er det gallerier i tre av korsarmene og himlingene er flate. Bortsett fra bakre korvegg som er panelt, har resten av rommet tømmervegger. Dreide stolper i galleribrystningen ble erstattet med sponplater i firkantete fyllinger rundt 1960, og kirkerommet fikk da nye farger av Alvsaker & Vaardal-Lunde. Tidligere ådring, som er malt imitasjon av ulike tresorter, ble overmalt.

Altertavlen var opprinnelig i nygotisk stil, men ble ombygd til klassisistisk eller nyrenessanse stil i forbindelse med oppussingen på begynnelsen av 1960-tallet. Alterbildet, som viser Kristus i skyen, er malt av Johan Løvholdt fra Narvik i 1926. På toppen av brystningen på veggen bak prekestolen er det fire halvsirkelformete malte bildefelter med malerier av bibelske scener. Bildene i de to ytterste feltene er malt av Johan Løvholdt i 1926, og bildene nærmest altertavlen er malt av Andreas Nilsskog fra Drevja i 1928. Andreas Nilsskog har også skåret skulpturene på pekestolen og i våpenhuset. Skulpturene på prekestolen forestiller evangelistene og Peter Dass, Hans Nilsen Hauge, Landstad, Elias Blix og Thomas von Westen, og skulpturene i våpenhuset er Olav den hellige og Luther. Skulpturene, som opprinnelig var hvitmalte, ble fargesatt i 1962.

Kilder:
NIKUs kirkeregister


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.