GPS/POI: 60.3949,5.3278
GPS/UTM: -31746E, 6734550N
Avreisested:

Korskirken, Bergen

  • BYGGEÅR: 1150
  • FYLKE: Hordaland
  • KOMMUNE: Bergen
  • BISPEDØMME: Bjørgvin
  • FELLESRÅD: Bergen kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 600
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Tilgjengelig med rullestol 

ÅPEN KIRKE

01.01.2014 -
Mandag - fredag 11.00-16.00


KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkens Bymisjon

EKSTERNE LENKER



Korskirken, Bergen ligger i Bergen domkirke sokn i Bergen Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har korsplan og 600 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Ernst /Christie/Bull.

Korskirken, som er den eldste menighetskirken i Bergen, er en middelaldersk steinkirke som opprinnelig besto av langskip med kor, bygget ca. 1150. Sakristiet ble sannsynligvis bygget til i høy- eller senmiddelalderen, og på 1700- og 1800-tallet ble kirken kraftig ombygget, slik at kirken nå har korsform. I 1896 ble sakristiet innredet som kapell, og mye av kirkens nåværende interiør stammer fra samme tid.

I tillegg til å fungere som menighetskirke, drives Korskirken som åpen kirke av Kirkens bymisjon, med formål å stille kirkerommet til rådighet for alle. I bygningen ved siden av kirken er det kafédrift. Bymisjonssenteret driver utleie av Korskirken til konserter og kulturarrangementer, og inviterer blant annet til høytidsmiddager i kirkerommet med oppdekking til ca. 400 gjester. Kirkens bymisjon har som mål om å nå fram til vanskeligstilte mennesker i samfunnet. Ulike nyere elementer i kirkerommet gjenspeiler dette engasjementet.

Interiøret er særlig preget av istandsettingen i 1896-97. Alteret og døpefonten av kleberstein er fra denne tiden, og det samme er alterringen av tre med nyromansk preg, antagelig tegnet av Schak Bull og skåret av Styrk Hirth. Prekestolen er i oljet furu og ble skåret av Sivert Halaas i 1896. De fire evangelistene i portalfeltene på prekestolen er malt av Arne Lofthus. Glassmalerier med rankedekorasjoner ble satt inn i samtlige vinduer i kor, skip og korsarmer i 1897, og i 1928 ble et glassmaleri av Frøydis Haavardsholm innsatt over alteret i korets østgavl. Motivet er Jesus på korset. Den forrige altertavlen, med bilde av Jesus i Getsemane, malt av Eilif Petersen i 1894, henger nå i søndre korsarm.

Kilder:
Lidén, Hans-Emil og Ellen Marie Magerøy: Norges Kirker, Bergen II, Oslo 1983
NIKUs kirkeregister
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
www.bymisjon.no


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.