GPS/POI: 60.3075,10.5573
GPS/UTM: 254626E, 6693931N
Avreisested:

Lunner kirke, Lunner

  • BYGGEÅR: 1150
  • FYLKE: Oppland
  • KOMMUNE: Lunner
  • BISPEDØMME: Hamar
  • FELLESRÅD: Lunner kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 320
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:


Lunner kirke, Lunner ligger i Lunner sokn i Hadeland og Land prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har korsplan og 320 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Ole Ødegård/Asbjørn Stein.

Lunner kirke, Lunner

Lunner kirke er en korskirke i mur og tre. Over korsets midtpunkt sitter en åttekantet takrytter med høy og spiss tårnhjelm. Opprinnelig var dette en middelaldersk langkirke i stein med skip og kor i samme bredde, og med et rundt klokketårn mot vest. Men på 1700-tallet ble tårnet og vestveggen revet og tre korsarmer i laftet tømmer bygd til. Middelalderkirken utgjør koret i dagens kirke. Prestesakristi og dåpssakristi ble bygd til på 1930-tallet.

Sørportalen i det opprinnelige skipet har trekløverformet bue, noe som tyder på at den er laget på 1200-tallet. Korets sørportal og vinduet i østveggen er spissbuete, som er tegn på at koret ble ombygd på 1200-1300-tallet. I veggene utvendig er det murt inn relieffer i sandstein, som forestiller mennesker, dyr og fantasidyr. Disse kan være fra de revete delene av middelalderkirken.

Fundamentet til det runde steintårnet ble avdekket i 1987 og er i dag synlig som ruiner under glassgulvet i området hvor dagens alter er plassert. I koret henger et bilde av Oppstandelsen, malt av Axel Ender i 1904, etter Adolf Tidemands kjente altertavle i Bragernes kirke i Drammen. Mot korets østvegg står treskulpturer av Maria med barnet og Hellig Olav, skåret av Bjarte Aarset i 1998 og 1995. Originalene befinner seg på Kulturhistorisk museum i Oslo.

Kilder:
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
Den norske kirke, Lunner menighet: www.lunner-kirken.net. Lest 30.11.11


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.