GPS/POI: 62.7383,7.1604
GPS/UTM: 100081E, 6980803N
Avreisested:

Molde domkirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

BESKRIVELSE

Molde domkirke stod ferdig bygd i 1957 og ble innviet første søndag i advent samme året. Kirken er tegnet av Finn Bryn og står som en av Norges viktigste bygningsrepresentanter for norsk kirkearkitektur etter andre verdenskrig. Kirken er høyreist og fremstår som enkel og ren, samtidig som symbolene og referansene til oldtidskirken er mange. Forbindelsen til 30-tallets funksjonalisme er også tydelig.

Domkirken fikk status som domkirke i 1983 i forbindelse med opprettelsen av Møre bispedømme.

Arkitekt Bryn fikk oppdraget med å tegne Molde kirke etter å ha vunnet en konkurranse om ny kirke i Molde i 1948, med prosjektet "Kontemplasjon". Selv om det var mange runder undervegs i byggeprosessen står kirken nå fram som et flott byggverk i byen.

Kirkeanlegget bstår av et kirkebygg med menighetslokaler i kjelleretasjen, en kontorfløy og et kapell, samt en separat kampanilie (klokketårn). Kirken er oppført i betong, og i perioden 2000 - 2008 har hele konstruksjonen blitt rehabilitert.

Kirkerommet består av et stort rektangulært skip med et lavere sideskip på nordsiden. Himlingen er påmalt stjernehimmeldekor av Carsten Lien, malt av Sverre Lura og Roy Augustin. Skuta som henger fra taket er trolig fra den første kirken på stedet (1661).

Altertavlen er laget av Stinius Fredriksen. Forøvrig henger også alterbildet fra den tidligere kirken (1887), maleriet "Kvinnene ved graven" av Axel Ender til venstre for prekestol og korparti, og alterkorset fra den første kirken (1661) henger ved døpefonten til høyre for koråpningen. Glassmaleriene på kirkens nordvegg er laget av Oddmund Kristiansen, mens rosevinduet på kirkens vestvegg er tegnet av Finn Bryn.

Orgelet er fra 1999 og laget av Rieger Orgelbau i Østerrike. Det har 50 stemmer og fasadens arkitektur er dannet av orgelpiper uten synlige orgelhus. Valget av denne arkitekturen er en forlengelse av kirkens første orgel fra Vestre Orgelfabrikk.

I kjelleren i domkirken er det høsten 2008 innredet og ferdigstilt barne- og ungdomslokaler. Dette er blitt flotte lokaler der det er mulig å drive gode aktiviteter for målgruppen. Lokalene inneholder kiosk/myldrearealer, klatrevegg, skytebane, lydrom, grupperom og et forsamlingslokale i den runde delen under korpartiet.

Høsten 2014 er kapellet ominnredet til forsamlinglokale rettet mot ungdom, og kapellets underetasje og tidligere kontorfløy utviklet til kafelokaler og oppgradert med toaletter og garderobe.


Molde domkirke ligger i Molde sokn i Molde Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1957. Kirken har langplan og 700 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Finn Bryn.


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.