GPS/POI: 59.8473,10.8319
GPS/UTM: 266547E, 6641750N
Avreisested:

Mortensrud kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

KONTAKTINFORMASJON

  • E-post: post.mortensrud@kirken.oslo.no

EKSTERNE LENKER



Mortensrud kirke

Mortensrud kirke ligger i Mortensrud sokn i Søndre Aker prosti. Den er bygget i mur og ble oppførd i 2002. Kirken har y-plan og 550 sitteplasser.
Arkitekt: Jan Olav Jensen.

Mortensrud kirke, som sto ferdig i 2002, er tegnet av arkitektene Jan Olav Jensen og Børre Skodvin. Kirkelig kulturverksted var kunstnerisk koordinator for byggeprosjektet. Bygget er prisbelønnet og høyt verdsatt, men vakte også oppsikt og motstand. Årsaken var blant annet at man med Mortensrud kirke igjen tok i bruk langkirkeformen, etter at sentralkirkerommet med fleksible løsninger og løse benker og stoler hadde vært idealet for kirkebygg i Norge siden 1950-tallet. I Mortensrud er kirkerommet langt og smalt og benkeradene faste. Kritikken gikk også på at alteret er plassert mot nord, og at gulvet skråner svakt nedover mot alterpartiet, slik at man går ”nord og ned” til alteret. Den tradisjonelle plasseringen av alteret er mot øst og i opphøyd posisjon i forhold til resten av kirkerommet.

Naturen er sterkt tilstedeværende i kirkerommet. Gjennom store vindusflater ser man furuskogen utenfor. Noe av det naturlige svaberget i grunnen er beholdt og integrert i interiøret. Altertavlen av tre er laget av Gunnar Torvund. Den er blåbeiset og dekorert med kristne symboler og Korsfestelsen i det gylne midtfeltet.

I 2003 ble Norsk Stålkonstruksjonspris tildelt Mortensrud kirke. Juryen begrunnet dette med at bygget er originalt og opplevelsesrikt, og at de bærende stålkonstruksjonene av mørkt, ubehandlet stål er sentrale arkitektoniske element i bygningen og definerer kirkerommet. Det er også benyttet stål i alter og prekestol. Da Norges viktigste arkitekturpris, A. C. Houens Fonds diplom, i 2008 gikk til Mortensrud kirke, ble lysets spill gjennom muren av naturstein fremhevet som det mest iøynefallende og karakteristiske med kirken.

Kilder:
Dahle, Einar: Kirker i Norge 6, Oslo 2008
”Historien om et kirkebygg” på Rikets tilstand 6. nov. 2001. www.tv2.no
http://www.stalforbund.com/Stalpris/stalprisvinnere
www.arkitektur.no


2000-tallet

Kirkebrannene på 1990-tallet var delvis skyld i oppsvingen i kirkebyggingen rundt tusenårsskiftet. Prosessen rundt de brente kirkene viste ofte en polarisering mellom en menighetskjerne som ønsket en moderne arbeidskirke, gjerne på en sentral tomt i bygda, og lokalsamfunnet forøvrig som ønsket en tradisjonelle kirken på opprinnelig plass – eller i alle fall en kirke som ”ser ut som en kirke”.

Etter år 2000 er det i gjennomsnitt vigslet 3 nye kirker per år. Byggestilen varierer, og vi snakker ofte om en polyvalent, flerverdig, arkitektur. Flere av kirkene er bygd i tradisjonelle former eller med innslag av lokal byggeskikk, noen er flerbruksbygg i moderne stil, mens mange er friere komposisjoner med mer eller mindre skulpturelt preg.

En ny og spennende tendens er et tettere samarbeid mellom arkitekt og kunstner, slik at bygningsstrukturen og kunsten smelter sammen til et integrert hele, som i Mortensrud (2002) og Søm kirker (2004).

Når det gjelder selve kirkerommet, synes den tradisjonelle langkirkeformen å styrke sin posisjon. Kirkerommene er nå klarere avgrenset, og det legges mer vekt på å skape ”det hellige rommet” for vår tid. Samtidig har man blitt mer tilbakeholden med ”foldedørmodellen”.

Det materielle i samfunnet og relativiseringen av trosoppfatninger synes å ha skapt et nytt grunnlag for det universelle og uhåndgripelige, der kirkerommet blir et sted for åndelige opplevelser i skjæringspunktet mellom tradisjon og nyorientering. Kunsten er ikke lenger ”bibelske bildebøker”, men har et mer abstrakt og allmenngyldig preg. Slik blir også kirkearkitekturen i vår tid, som i tidligere tider, et speilbilde av det samfunnet og den kirkelige kontekst den har blitt til i.