GPS/UTM: 258511E, 6637562N
Nesodden kirke
- BYGGÅR: 1175
- FYLKE: Akershus
- KOMMUNE: Nesodden
- BISPEDØMME: Borg
- FELLESRÅD: Nesodden kirkelige fellesråd
- SITTEPLASSER: 115
- BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
-
FASILITETER:
Tilgjengelig med rullestol
EKSTERNE LENKER
BESKRIVELSE
Det er Nesodden historielag som holder kirken åpen. Representant fra historielaget vil være til stede. Nesodden kirke ligger ”midt på Nesodd-landet” og er en middelalderkirke i stein, oppført i romansk rundbuestil. Kirken er den minste av middelalderkirkene i Follo og har ca 120 sitteplasser. Opp gjennom årene har det vært utført restaurasjonsarbeider i kirken. Den siste store restaurering foregikk i perioden 1955-1960.
Nesodden kirke
Arkitekt: R.Nilsen.
Nesodden kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere kor og med takrytter på midten av mønet over skipet. I 1870-årene ble våpenhus og sakristi av tre bygget til, og i forbindelse med restaurering i 1956 ble disse fornyet. Øverste del av gavlveggene er oppført i tre med utvendig tjærebredd tømmermannspanel.
Prekestolen, som antagelig er laget tidlig på 1600-tallet, er dekorert med bilder av evangelistene i de store portalfeltene og blomstermotiver i de små feltene. På døren er Jesus avbildet som Salvator Mundi, verdens frelser, med høyre hånd hevet til velsignelse og rikseplet i venstre hånd. Veggpanelet bak prekestolen har landskapsmotiver, og i himlingen er det skyer og en forgylt due. Prekestolens symbolikk kan forstås som: Verdens frelse ved Jesu ord, overlevert gjennom evangeliene og formidlet av Den hellige ånd.
Den barokke portalaltertavlen har vinger med rikt utskårne akantus bladranker og er antagelig laget av Johan Jørgen Schram i 1715. I bildefeltet er det et bemalt relieff av Jesus og disiplene i Getsemane. Altertavlen er kronet av en brutt gavl med Kristus med seiersfanen i midten. Døpefonten av kleberstein er fra 1100-tallet. Den har vært overmalt med både grønn, hvit og brun maling, men ble renset i 1920. På sydveggen henger et smijernskors over Salig Bjørn Jenssen 1726, et opprinnelig gravkors, som han selv hadde smidd.
Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Akershus II, Oslo 1969
Middelalderen
Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.
De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.
Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.
