GPS/POI: 62.7527,7.2939
GPS/UTM: 107057E, 6981574N
Avreisested:

Røbekk kirke

  • BYGGEÅR: 1898
  • FYLKE: Møre og Romsdal
  • KOMMUNE: Molde
  • BISPEDØMME: Møre
  • FELLESRÅD: Molde kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 400
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:

KONTAKTINFORMASJON

  • Molde kirkelige fellesråd
  • E-post: kirken@molde.kommune.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Med sin fine beliggenhet reiser den seg majestetisk mot himmelen og er et markert blikkfang for alle reisende til og fra Molde enten de kommer med bil eller fly. Etter en del uenighet om hvor kirken skulle plasseres, fikk daværende biskop Skår det avgjørende ordet i det han sa under en befaring: "Kirken skal bygges på klippen. Her skal kirken stå!"
Kirken ble tegnet av ingeniør Gabriel Smith og byggmester Erstad fra Ålesund fikk oppdraget å være byggmester. Kirken ble reist av dyktige bygningsmenn som lagde mange fine detaljer både utvendig og innvendig. Kirken er en tradisjonell trekirke, men har form av et kors. Dette gjør at den virker åpen og har god plass foran, når det samtidig er stor takhøyde, så vil en ha følelse av et luftig kirkerom med god akkustikk.


Røbekk kirke ligger i Bolsøy sokn i Molde Domprosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1898. Kirken har langplan og 400 sitteplasser.
Arkitekt: Ing. Gabriel Smidth, Ålesund.


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.