GPS/POI: 59.2289,11.1903
GPS/UTM: 282652E, 6571748N
Avreisested:

Skjeberg kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

BESKRIVELSE

Omgivelsene ved kirken er vakre. Ta gjerne piknik på kirkebakken. 1. og 8 juli kl 12.15 og 14.30 orgelmeditasjon. 22.juli til 5.august andakt kl. 13.


Skjeberg kirke

Skjeberg kirke ligger i Skjeberg sokn i Sarpsborg prosti. Den er bygget i mur og ble oppførd i 1100. Kirken har rektangelplan og 360 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Bottolf Steinmester (1300).

Skjeberg kirke er en stor middelaldersk steinkirke sydøst for Sarpsborg, som fra 1723 tilhørte storgården Hafslund, til kommunen overtok kirken i 1853. Skjeberg kirke har blitt utvidet både mot øst og vest og er en av Østfolds største middelalderske steinkirker. Både vestgavlen og østgavlen er murt helt opp til mønet, og kirken har langt, ubrutt saltak med en åttekantet takrytter.

I kirkerommet er murene pusset og kalket. Skip og kor er av samme bredde, og overgangen er markert med innvendige murfremspring. En tidligere alterplate med relikviegjemme er festet til skipets nordvegg. Det er orgelgalleri over inngangspartiet og flat himling over skip og kor. Inventaret ble fargerestaurert av Domenico Erdmann i 1920.

Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Kummen er firkantet, båret av fem søyler og har dype relieffer av Kristus, Maria, apostler og helgener under arkadebuer. Prekestolen i eik fra 1623 er antagelig skåret av Niels snekker, mens prekestolhimlingen er fra 1700-tallet og antagelig laget av Thomas Blix og fullført av Erik Revhaug. Altertavle og alterbord i gipset teglmur med gipsornamentikk er gitt til kirken av Peter Elieson og Anna Collett rundt 1760. Alterbildet, som viser Nedtakelsen fra korset, er antagelig malt av Eggert Munch etter Rembrandt.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959
Kvaal, Barbro: Skjeberg kirke. I: Wiwar 2/2006, s. 33-37, Østfold historielag 2006


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.