GPS/UTM: 257559E, 6642280N
Skoklefall kirke
- BYGGÅR: 1936
- FYLKE: Akershus
- KOMMUNE: Nesodden
- BISPEDØMME: Borg
- FELLESRÅD: Nesodden kirkelige fellesråd
- SITTEPLASSER: 130
- BYGNINGSGRUPPE: -
-
FASILITETER:
KONTAKTINFORMASJON
- Tlf: 66965820
- E-post: kirken@nesodden.kirken.no
EKSTERNE LENKER
BESKRIVELSE
Skoklefall kirke ligger nord på Nesodden. Kirken er en tømmerkirke som ble bygd i 1936. Arkitekt var C Michaelsen. Kirken har sitteplass til ca 130 personer.
Skoklefall kirke
Arkitekt: Carl Michaelsen.
Skoklefall kirke, som er oppført i 1936 etter tegninger av Carl Michaelsen, er en liten og enkel, laftet langkirke med upanelte tømmervegger og med lav, firkantet takrytter over gavlen. Lokale krefter sørget for finansiering av byggeprosjektet. Gårdbruker Johan Jakobsen stilte midler til rådighet for byggingen, og tomten ble gitt av Olav Skoklefald.
I 1962 ble kirken istandsatt og fikk da ny fargesetting av Terje Grøstad. Han laget også altertavlen, som er sammensatt av seks malerier på lerret og viser Jesu gjerninger og sanne vesen. Det nederste midtmotivet er Korsfestelsen og over dette ser man Jesus som sitter på en trone med Skriften i venstre hånd og høyre hånd løftet til velsignelse. Motivene på sidelerretene viser Maria med barnet, den gode hyrde, Jesus som oppvekker en død og Jesus som stiller stormen.
Også den åttekantete døpefonten er tegnet og bemalt av Terje Grøstad i 1962. Her kan man følge bibelhistorien fra Adam og Eva til apostlenes utsendelse. Motivene er Syndefallet, Bebudelsen, Hyrdenes tilbedelse, Jesu dåp, Jesus og barna, Jesu gravlegging, Oppstandelsen og Misjonsbefalingen. Prekestolen er fra 1936, men er dekorert av Grøstad i 1962 med bilder av evangelistene.
Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Akershus II, Oslo 1969
1900-tallet
På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.
Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk. Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.
Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).
På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.
Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.
Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.
I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.
