GPS/POI: 60.7098,11.1359
GPS/UTM: 289185E, 6736670N
Avreisested:

Stange kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys

KONTAKTINFORMASJON

  • Ivar Manum
  • Tlf: 9343 8165
  • E-post: im@stange.kirken.no
  • Stange menighet
  • E-post: stangemenighet@stangemenighet.no
  • Øystein Engen
  • Tlf: 920 73 190
  • E-post: oe@stange.kirken.no
  • Kirkekontoret i Stange
  • Tlf: 6257 8930
  • E-post: fellesradet@stange.kirken.n

EKSTERNE LENKER



Stange kirke ligger i Stange sokn i Hamar Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1225. Kirken har korsplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Stange kirke er en høyreist langkirke fra midten av 1200-tallet, bygd av fint tilhugne kalksteinskvadre, som er steiner hugd i firkantet form. Vestgavlen er over tjue meter høy. Sydportalen fra middelalderen er murt igjen, mens vestportalen er bevart mellom skipet og våpenhuset, som ble bygd til på begynnelsen av 1800-tallet. Stange kirke er en av de få bevarte eksemplene på østlandsgotikken, som vestportalen, med sin spissbuete form er et eksempel på.

I 1620 ble kirken herjet av brann etter lynnedslag og inventaret fra middelalderen gikk tapt. Etter dette fikk kirken blant annet nytt tak og tårn. I 1703 ble det bygd til en korsarm på skipets nordvegg, og kirken fikk store barokkvinduer. Korbueåpningen ble utvidet i hele korets bredde. På begynnelsen av 1700-tallet fikk himlingen i skipet skymotiv.

Eter brannen i 1620 fikk kirken flere inventarstykker i barokk stil. Prekestolen fra 1630 er rikt utsmykket med bibelske motiver. Den store altertavlen er fra 1652 og Korsfestelsesgruppen over korbuen er fra 1685. En døpefont med baldakin over, og et dåpshus, som nå er gjenbrukt som galleri på nordsiden av koret, kom til kirken tidlig på 1700-tallet. Glassmaleriene i koret er fra 1920.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.