GPS/POI: 63.7969,11.5601
GPS/UTM: 330590E, 7078948N
Avreisested:

Stiklestad kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkekontoret i Levanger
  • E-post: post@sikirken.no

BESKRIVELSE

HC-toalett i nærliggende bygning


Stiklestad kirke ligger i Stiklestad sokn i Sør-Innherad prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1180. Kirken har langplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Trolig Øystein Erlandsen.

Stiklestad kirke er en langkirke i mur fra rundt 1150-1200. Plasseringen av kirken er knyttet til Olav den helliges død i slaget på Stiklestad i 1030. Ifølge tradisjonen er kirken bygd over stedet der Olav døde da han tapte kampen om Norges krone, men ble ”Norges evige Konge”. Dette kan forklare hvorfor kirken har en så uvanlig plassering i terrenget, på det laveste punktet i området, og lite synlig fra avstand.

Kirkeskipet er stort, noe som skyldes at det i senmiddelalderen ble forlenget mot vest. Nordportalen er ombygd, mens sydportalen, med bladverk og chevron-border og vestportalen, med buer med bladrosetter, er bevart. Kirken er preget av restaurering i 1927-30. Den utvendige pussen ble fjernet, nytt våpenhus ble bygd til på vestsiden og tårnet ble endret.

Koret er særpreget med steinhvelv båret av fire hjørnesøyler. Ved restaureringen i 1927-30 ble koret dekorert med fresker av Alf Rolfsen. På samme tid ble det avdekket kalkmalerier fra 1500-tallet på skipets langvegger, blant annet to store våpenskjold. Skipet har brystpanel malt av Barach Bogarth i 1688. Av middelaldersk inventar er det bare den rikt dekorerte døpefonten som er bevart.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.