GPS/POI: 60.4015,5.1897
GPS/UTM: -39188E, 6736409N
Avreisested:

Strusshamn kirke, Askøy

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Mulighet for å tenne lys
  • Omvisning

KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkekontoret
  • Tlf: 56157100
  • E-post: post@kirken-askoy.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Den første kirken ble bygd i 1741, var av tre med 238 sitteplasser og var i kongelig eie. I 1766 kom den over i privat eie da Claus Lampe kjøpte kirken. Kirken var i privat eie fram til 11/12-1849, da den blir kjøpt for 450 Spd. av Askøy Formannskap. I 8/9-1861 brant kirken. Ny kirke ble vigslet 30/9-1864 av biskop Birkeland. Arkitekt var Bull, byggmester Askild Andersen Aase, Alversund. Kirken var bygd i tre og kostnadene var 6500 Spd. Den 29/1-1966 brant kirken igjen. Kilde: DIS-Hordaland Det ble igjen bygd en ny kirke i Strusshamn.Den er bygget i mur og ble oppført i 1969. Kirken har vifteplan og 500 sitteplasser. Denne ble vigslet av biskop Per Juvkam 11. mai 1969. I 2009 ble kirken utvidet med en kontorfløy som innholder kirkekontorer for hele Askøy, et innvendig atrium og to menighetssaler.


Strusshamn kirke, Askøy ligger i Strusshamn sokn i Vesthordland prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1969. Kirken har vifteplan og 500 sitteplasser.
Arkitekt: T. Alvsaker / Vaardal-Lunde/Jostein Tveit.


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.