GPS/POI: 59.6366,11.3131
GPS/UTM: 292171E, 6616712N
Avreisested:

Trøgstad kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Servering
  • Mulighet for å tenne lys

KONTAKTINFORMASJON

  • Tlf: 69 82 41 87
  • E-post: post@trogstad.kirken.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Trøgstad kirke er en middelalderkirke fra 1250. Restaurert fullstendig i 1904, fikk et nasjonalromantisk preg på dekoren innvendig. Egen bok om kirken ble utgitt til 750-årsjubileet i år 2000.Fås kjøpt i kirken.


Trøgstad kirke

Trøgstad kirke ligger i Trøgstad sokn i Østre Borgesyssel prosti. Den er bygget i mur og ble oppførd i 1250. Kirken har langplan og 330 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Trøgstad kirke er en middelaldersk langkirke i stein. Den er utvendig og innvendig pusset og har lavere og smalere kor. Kirkeskipet har gavler av tre og takrytter over mønet. Sakristiet på nordsiden av koret ble bygget til i 1697 og i 1904 ble kirkeskipet utvidet. Da rev man våpenhuset og vestgavlen og forlenget kirkeskipet med et smalere tilbygg i tegl mot vest.

Interiøret i kirken ble sterkt endret i forbindelse med utvidelsen av kirken i 1904, og av inventaret fra middelalderen er bare døpefonten av kleberstein igjen. Prekestolen og altertavlen er fra 1700-tallet, men den øvrige innredningen og fargesettingen i kirkerommet er fra den siste ombyggingen.

Altertavlen, som er laget i København, antagelig av Friedrich Ehbisch, er todelt og rikt dekorert med utskårne og forgylte akantus bladranker. Tavlens hovedfelt er portalformet og bildemotivet er Nattverden. Motivet i toppfeltet er Oppstandelsen. I kirken henger også to epitafier, eller minnetavler, fra 1600-tallet.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.