GPS/POI: 69.6480,18.9875
GPS/UTM: 654676E, 7731670N
Avreisested:

Tromsdalen kirke, Ishavskatedralen

  • BYGGÅR: 1965
  • FYLKE: Troms
  • KOMMUNE: Tromsø
  • BISPEDØMME: Nord-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Tromsø kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 655
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KONTAKTINFORMASJON

  • turist@ishavskatedralen.no
  • Tlf: 77753450
  • E-post: turist@ishavskatedralen.no

EKSTERNE LENKER

KONSERTER

Midnattskonsert 1. juni-15. august 23.30, kroner 130,- 1- juni-31.juli daglig orgelkonsert kl 14, kroner 70,-

BESKRIVELSE

Tromsdalen kirke, også kalt Ishavskatedralen, ble innviet den 19. november 1965. Arkitekten, Jan Inge Hovig, lyktes med å skape et mesterverk. Kirken er et seilingsmerke som kan sees både fra Tromsøysundet, fra brua og under landing med fly. De 11 aluminiumsbelagte betongplatene på hver side av taket gir katedralen sin form. Ishavskatedralen har blitt meget populær som konsertsted. Romfølelsen og den enestående akustikken med en katedrallignende etterklang inviterer til konsertarrangementer. Kjente nasjonale og internasjonale kunstnere har oppdaget og verdsetter kirka og kommer gjerne tilbake Midnattsolkonserter fra 15. mai-15 aug.kl 23:30 Orgelkonserter fra 1. juni-31. juli kl 14:00


Tromsdalen kirke, Ishavskatedralen ligger i Tromsøysund sokn i Tromsø Domprosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1965. Kirken har langplan og 655 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Jan Inge Hovig.

Tromsdalen kirke, eller Ishavskatedralen, fra 1965 har en monumental plassering i landskapet under Tromsdalstind på et platå for enden av Tromsø-brua og med vidt utsyn over skipsleia. Den er en langkirke dannet av armerte betongskiver reist i trekantform og tekket med hvite brennlakkerte aluminiumsplater. Glassflater mellom betongskivene slipper dagslyset inn. De utvendige takflatene opplyses av den innvendige belysningen når det er mørkt. Kirken er bygget i markant utformet 60-tallsmodernisme.

Skipet og koret går i ett og har samme bredde. Den opprinnelige prekestolen er plassert over alteret på et platå skjult bak alterveggen, men på grunn av akustiske problemer og stor avstand til menigheten er denne prekestolen ute av bruk, og ny prekestol er plassert på siden i koret.

Hele den synlige delen av den trekantete fondveggen bak alteret er fylt av Victor Sparres glassmaleri av Jesu gjenkomst. På alteret står et forholdsvis lite alterkors av sølv, laget hos David Andersen i Oslo.

Kilder:
NIKUs kirkeregister


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.