GPS/POI: 64.7394,12.8453
GPS/UTM: 397420E, 7181161N
Avreisested:

Trones kirke, Namsskogan

  • BYGGEÅR: 1832
  • FYLKE: Nord-Trønderlag
  • KOMMUNE: Namsskogan
  • BISPEDØMME: Nidaros
  • FELLESRÅD: Namsskogan menighetsråd
  • SITTEPLASSER: 150
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:


Trones kirke, Namsskogan ligger i Namsskogan sokn i Namdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1832. Kirken har langplan og 150 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: Ole Scheistrøen.

Trones kirke er en laftet og panelt langkirke med lavere og smalere kor og tårn over våpenhuset. Kirken er bygd i 1832 etter tegninger av Ole Scheistrøen. Kirken ble restaurert i 1910 og 1980.

Kirkerommet er enskipet med orgelgalleri over inngangspartiet og åpen himling. Vegger og tak har nyere, umalt panel, antagelig fra 1980, mens prekestolen og døpefonten er fra 1910.

Altertavlen er malt av Louis Kvalstad i 1932. Motivet er Jesus i Getsemane med skriftord fra Matteus evangeliet under. Bildet er en kopi etter Heinrich Hofmanns maleri ”Christ in Gethsemane”, fra 1890, som henger i Riverside Church i New York.

Kilder:
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
www.wikipedia.no


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.