GPS/POI: 59.3095,4.8828
GPS/UTM: -74589E, 6618307N
Avreisested:

Utsira kirke

  • BYGGEÅR: 1785
  • FYLKE: Rogaland
  • KOMMUNE: Utsira
  • BISPEDØMME: Stavanger
  • FELLESRÅD: Utsira menighetsråd
  • SITTEPLASSER: 100
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Åpen kirke 

BESKRIVELSE

Bygd 1785, påbygd tårn, våpenhus og sakristier i 1954


Utsira kirke

Utsira kirke ligger i Utsira sokn i Haugesund prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1785. Kirken har langplan og 100 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: ukjent.

Utsira kirke er en liten laftet langkirke fra 1785. Den har smalere kor, sakristitilbygg bak koret og rektangulært tårn med saltak over våpenhuset. Kirken har utvendig kledning av liggende supanel, saltak tekket med skifer og vinduene er brede og firkantete med småruter. Sakristiet og tårnet med våpenhus ble bygd til i 1954.

I kirkerommet er det malte tømmervegger og bordgulv og over inngangspartiet er det orgelgalleri. I forbindelse med ombygging i 1870 fikk kirken ny døpefont og altertavle, mens eldre inventar ble fjernet, blant annet den gamle altertavlen, en skipsmodell av en fullrigger og en dåpsdue som hang over døpefonten.

Altertavlen fra 1870 er et enkelt gullfarget kors i nygotisk omramming. Korset står i det midterste av tre spissbuefelt, flankert av fire pilastre med småtårn på toppen. Over korset er det en forgylt firkløverform og på toppen av altertavlen en lilje.

Kilder:
http://turist.utsira.kommune.no
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


1700-tallet

Dette var barokkens periode i Norge, også kalt skjønnhetens århundre. 1700-tallet var først preget av pietismen og senere av opplysningstiden. Strømningene fikk på forskjellige måter nedslag i kirkebyggingen.

Pietismen la vekt på den personlige omvendelse som kom gjennom forkynnelsen, mens opplysningstiden var preget av rasjonalismens ideer om folkeopplysning og belæring av ”allmuen”. I begge tilfeller var det viktig at ordet skulle nå fram, og prekestolen fikk en framtredende plass.

På 1700-tallet økte levealderen, og folketallet økte merkbart. I løpet av århundret ble det reist over 300 nye kirker, de aller fleste erstattet eldre stavkirker som var ”brøstfældige” eller for små. Omkring 1725 regner man med at det var omtrent like mange kirker som var bygget før og etter reformasjonen. Kongen gjennomførte i 1720-årene et stort kirkesalg for å finansiere sine kriger, og dette gjorde at mange kirker som var bygget av lokalsamfunnet kom på private hender.

Bergverkindustrien finansierte flere praktfulle barokkirker, som Røros (1740) og Kongsberg kirker (1761). Disse ble enkelte steder normgivende for de mindre, lokale kirkene. Konfirmasjon og kirketvang ble innført, og flest mulig måtte ha plass på gudstjenesten. Interiørene var gjerne overdådige og preget av tidens reformerte idealer, med prekestolen plassert rett over alteret for at flest mulig skulle kunne se og høre prestens budskap. Kirkerommene avspeiler et hierarkisk og rigid samfunn der alle har sin faste plass etter rang, verdighet og økonomisk makt.

Flere av de større bykirkene ble tegnet av utenlandske arkitekter etter fremmede forbilder. Det samme gjaldt også treskjærere og malere. Impulsene ble raskt plukket opp og videretolket av lokale kunstnere. Ikke minst gjaldt dette den populære akantusen som i folkekunsten gikk over i rosemaling.

Av de 130 1700-tallskirkene som fortsatt står, er over halvparten korsformede tømmerkirker.