GPS/POI: 68.2156,14.4838
GPS/UTM: 478621E, 7566995N
Avreisested:

Vågan kirke

  • BYGGEÅR: 1898
  • FYLKE: Nordland
  • KOMMUNE: Vågan
  • BISPEDØMME: Sør-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Vågan kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 1100
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KONTAKTINFORMASJON

  • soknepresten@lofotkatedralen.no
  • E-post: soknepresten@lofotkatedralen.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Nord-Norges største trebygning, tømmerkirke i nygotisk stil. Satt tilbake til opprinnelig fargesetting 2010.
Inngangspenger


Vågan kirke

Vågan kirke ligger i Vågan sokn i Lofoten prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1898. Kirken har korsplan og 1100 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: C.J.Bergstrøm.

Vågan kirke er tegnet av arkitekt Carl Julius Bergstrøm og ble innviet i 1898. Før dette sto det en tømret korskirke her fra 1789, som etter hvert ble for liten. Vågan kirke er en av landets største trekirker og er også kalt Lofotkatedralen.

Kirken har korsformet grunnplan, med korte og brede korsarmer plassert nær koret. Den er oppført i laftet tømmer med både utvendig og innvendig kledning, og er malt okergul med brune detaljer. I vest er det et høyt tårn, som opprinnelig var tenkt å ha flere tinder og spir. I 2009 ble kirkerommet restaurert til opprinnelige fargesetting.

Innvendig er dekoren preget av nygotikk og sveitserstil, med fin løvsagornamentikk gjennomgående i kirkerommet. I 1948 ble kirkens altertavle byttet ut med den gamle kirkens altertavle fra 1860. Denne er malt av presten Nikolaj Jensen og viser Jesus i Getsemane. Den første altertavlen er et stort krusifiks med omramming i nygotisk stil, som i dag henger på en av sideveggene i kirken. Orgelet er fra samme tid som kirken ble bygget og ble laget av orgelverkstedet Olsen & Jørgensen. Kirken har også en samling portretter av prester og andre innflytelsesrike personer. De eldste av disse portrettene er fra 1500-tallet.

Kilder:
Eldal, Jens Chr.: Kirker i Norge 3, Oslo 2002
www.nfk.no


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.