GPS/POI: 58.1006,6.6940
GPS/UTM: 11180E, 6470072N
Avreisested:

Vanse kirke

  • BYGGEÅR: 1037
  • FYLKE: Vest-Agder
  • KOMMUNE: Farsund
  • BISPEDØMME: Agder og Telemark
  • FELLESRÅD: Farsund kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 850
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KONTAKTINFORMASJON

  • post@listamenighet.no
  • Tlf: 38395530
  • E-post: post@listamenighet.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Kirken inneholder flotte glassmalerier


Vanse kirke

Vanse kirke ligger i Lista sokn i Lister prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1037. Kirken har korsplan og 850 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Vanse kirke, som er en middelaldersk steinkirke, feiret 950 års jubileum i 1987. Det er vestre del av kirkeskipet som er fra middelalderen. I 1848-49 ble koret og østveggen revet og erstattet med et stort korsformet tilbygg, og kirkens gamle inventar ble revet ut og auksjonert bort.

I 1872 brant kirken etter lynnedslag. Den ble deretter gjenoppbygget med nye, dype gallerier i korsarmene, nytt tak og tårn, og med nye gavler i tre. I forbindelse med istandsetting av kirken i 1920, som ble utført etter arkitekt Hansteens planer, ble galleriet over inngangspartiet i vest fjernet og orgelet flyttet til nordre galleri. Galleriene ble senket og ny prekestol ble laget. Kirken fikk også en ny, stor portalaltertavle, men man beholdt det gamle alterbildet, som ble malt av G. A. Lammers i 1866 og reddet ut under brannen i 1872.

Glassmaleriene i koret, med motivene Oppstandelsen og Den gode hyrde, er laget av D. Strand i 1954, mens glassmaleriene i vestgavlen og våpenhuset er av Veslemøy Nystedt Stoltenberg.

Kilder:
Brekne, Peder M.: Vanse kirkejubileum 950 år, Vanse 1987
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.