Vinger kirke

Vinger kirke ligger i Vinger sokn i Vinger og Odal prosti. Den er bygget i tre og ble oppførd i 1697. Kirken har korsplan og 600 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: Peder Gundersen Norigarden.

Vinger kirke, som ble innviet i 1699, er en korskirke med tårn i vest og sakristi på nordsiden av koret. Den er oppført i laftet tømmer av byggmester Peder Gundersen Norigarden. Kirken er både utvendig og innvendig panelt.

Kirkestedet lå egentlig på den andre siden av Glomma, men da Kongsvinger festning ble bygd på 1680-tallet, ble det behov for å flytte kirkestedet, fordi det var vanskelig å komme over elven fra festningen. Den nye kirken ble derfor bygd der den står i dag.

Kirkerommet har gjennomgått endringer, og det meste av inventaret er skiftet ut. I 1854-55 ble det laget nye benker og gallerier, og tønnehvelv over alle fire korsarmene. Opprinnelig var det flate himlinger. I 1928 ble koret istandsatt, og interiøret i kirken ble restaurert i 1963-65. Orgelgalleriet bak alteret er fra 1839 og prekestolen med enkle firkantete fyllinger fra 1704. Den middelalderske døpefonten av kleberstein sto opprinnelig i den gamle kirken på andre siden av Glomma. Det gotiske krusifikset over alteret er også fra den gamle kirken.

Kilder:
Storsletten, Ola: Kirker i Norge 5, Oslo 2008

1600-tallet

Reformasjonsåret 1537 markerer slutten på middelalderen i Norge og etableringen av den evangelisk lutherske statskirke. Svartedauden i 1349/50 reduserte befolkningen med rundt to tredjedeler. Det var derfor nesten ikke behov for nye kirker før befolkningen tok seg opp igjen på 1600-tallet.

Siden byene fremdeles hadde overskudd av kirker, og mange av disse var solide bygg i stein, var det først og fremst på landsbygda de nye kirkene ble reist. Av de rundt 300 kirker oppført de første hundre og femti år etter reformasjonen, står bare 64 igjen i dag.

De fleste kirkene fra denne perioden ble oppført i tre. Lafteteknikken erstattet stavkonstruksjonen. Gudstjenesteformen endret seg, og forkynnelsen ble viktigere. Dette skapte behov for større rom med mer nærhet til kirkens kor og prekestol. Det ble derfor eksperimentert med nye planformer, som korsplan, Y-plan og 8-kantplan. Mange av de gamle stavkirkene ble dessuten utvidet og fikk korsplan.

Den reformerte kirkens sterkere vektlegging av ordet og forkynnelsen krevde også en ny type innredning. Middelalderens sidealtre forsvant. Prekestolene ble mer fremtredende og rommene fylt av benker. Mange kirker fikk gallerier. Altertavler, døpefonter og prekestoler ble utsmykket med bibelske motiver og ornamenter skåret i dypt relieff. Kongens monogram fikk ofte en sentral plassering, siden han var kirkens overhode.