GPS/POI: 63.2856,8.1315
GPS/UTM: 155990E, 7035860N
Avreisested:

Edøy gamle kirke

  • BYGGEÅR: 1190
  • FYLKE: Møre og Romsdal
  • KOMMUNE: Smøla
  • BISPEDØMME: Møre
  • FELLESRÅD: Smøla kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 120
  • BYGNINGSGRUPPE: Fortidsminne
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  ParkeringParkering 

ÅPEN KIRKE

26.06.2017 - 20.08.2017
10-20 alle dager


KONTAKTINFORMASJON

  • Fruen Café Gurisentret
  • Tlf: 71542600
  • E-post: anne-elisabeth.gjeldnes@smola.kommune.no
  • Borgny Iversen
  • Tlf: 97787268
  • E-post: borgnyiversen@hotmail.com
  • Judy Rangnes
  • Tlf: 90672144
  • E-post: kirkevergen@smola.kommune.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

Litt gruset parkering foran kirken.


Edøy gamle kirke ligger i Edøy sokn i Ytre Nordmøre prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1190. Kirken har langplan og 120 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: John Tverdahl (restaur.).

Edøy gamle kirke

Edøy gamle kirke ligger rett ved sjøen ved gården Edøy på en liten øy ved Smøla. Den er en liten, middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og smalere og lavere, rett avsluttet kor, som er plassert skjevt i forhold til skipet. Kirkeskipets gavlpartier er bygd i tre, og over mønet mot vest sitter en firkantet takrytter.

I 1690 ble kirken forlenget med noen meter vestover. Det er brukt ulike steintyper i portaler, vindusbuer og hjørner, noe som tyder på at også den eldste delen av kirken har blitt bygd i to omganger. Kirken brant i 1887, og ble stående som ruin til 1946. I 1947 ble den restaurert under ledelse av arkitekt Tverrdahl.

Kirkeskipet har nord- og sørportal, som er plassert rett overfor hverandre. Det er ingen inngangsportal mot vest, men i den opprinnelige vestveggen kan det ha vært en portal. I koret har det tidligere vært en sørportal. Kirkerommet har flat himling, hvitkalkete vegger og innredning av nyere dato.

Kilder:
Ekroll, Øystein: Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen, Oslo 1997
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.