GPS/POI: 59.4646,8.0219
GPS/UTM: 104979E, 6612546N
Avreisested:

Eidsborg stavkyrkje

  • BYGGEÅR: 1200
  • FYLKE: Telemark
  • KOMMUNE: Tokke
  • BISPEDØMME: Agder og Telemark
  • FELLESRÅD: Tokke kyrkjelege fellesråd
  • SITTEPLASSER: 82
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:

ÅPEN KIRKE

15.06.2017 - 15.08.2017
Mandag til søndag 10-18

16.08.2017 - 15.09.2017
Mandag til søndag 11-17


EKSTERNE LENKER



Eidsborg stavkyrkje ligg i Eidsborg, Mo og Skafså sokn i Øvre Telemark prosti. Ho er bygd i tre og blei oppførd i 1200. Kyrkja har langplan og 82 sitjeplassar. Kyrkja har vernestatus freda.
Arkitekt: ukjent.

Eidsborg stavkyrkje

Eidsborg er ei av dei små stavkyrkjene. I kyrkjeskipet er det fire stolpar som ber det opphøgde midtrommet. Den berande konstruksjonen med stolpar, eller stavar, feste i ein horisontal bjelke ovantil og ein botnsvill nedantil, har gjeve opphavet til nemninga stavkyrkje. Nytt kor i lafta tømmer vart bygd til i 1826, i same breidd som kyrkjerommet, og i 1845 vart dette innlemma i kyrkjeskipet og endå eit nytt kor oppført.

Då kyrkja vart restaurert frå 1920, vart det meste av endringane som var gjorde i 1840-åra, fjerna. Ein henta fram eldre dekor, som vart supplert etter teikningar av Arnstein Arneberg i den forlenga delen av skipet. Det meste av inventaret er laga i samband med restaureringa som vart avslutta i 1929. Altertavla er portalforma med måleri av M.P. Mandt frå 1840. Motivet er Jesus som velsignar brødet og vinen.

Over korskiljet heng ei krusifiks frå mellomalderen. Ein helgenfigur av Den heilage Nikolai, som no er på Kulturhistorisk museum i Oslo, vart kvar Jonsok, fram til 1837, boren i prosesjon ut av kyrkja for å velsigne grøda.

Kjelder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.