GPS/POI: 61.1109,10.4764
GPS/UTM: 256324E, 6783573N
Avreisested:

Garmo stavkirke, Maihaugen

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Servering
  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

01.01.2017 - 31.12.2017


KONTAKTINFORMASJON

  • Maihaugen
  • Tlf: +47 61 28 89 00
  • E-post: post@maihaugen.no

EKSTERNE LENKER



Garmo stavkirke, Maihaugen ligger i Lillehammer sokn i Sør-Gudbrandsdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1200. Kirken har korsplan . Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Heinrich Jürgensen (ved rest. 1921).

Garmo stavkirke

Garmo stavkirke ble oppført på 1200-tallet på Garmo i Lom. Opprinnelig var dette en enkel enskipet stavkirke med smalere kor, men i 1730 ble kirken utvidet med et laftet tverrskip, slik at den fikk korsform, og koret ble utvidet til skipets bredde. Kirken ble revet i 1880 og materialene lsolgt på auksjon.

På begynnelsen av 1900-tallet ble bygningsmaterialer fra Garmo-kirken samlet inn, slik at man kunne bygge en rekonstruksjon av stavkirken på Maihaugen. Den sto ferdig i 1921. Nye materialer ved rekonstruksjonen er merket. Skip og kor har til sammen tolv ulike stolper. Den bærende konstruksjonen, med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke.

Bortsett fra klebersteins-døpefonten fra 1100-tallet og et maleri, kommer alt inventaret i Garmo stavkirke fra andre kirker. Prekestolen, som er laget av Peder Knudsen Kjørsvik i 1738, kommer fra Hustad kirke i Romsdalen. Altertavlen fra 1695 kommer fra Lillehammer kirke. Den har figurfremstillinger av Nattverden, Korsfestelsen og Oppstandelsen, kronet av den tronende Kristus på Dommedag. Korsfestelsen er flankert av Den gode hyrde og Johannes døperen, og på hver side av Oppstandelsen står de fire evangelistene. Rundt 1730 har altertavlen fått sidefløyer med akantusdekorasjoner.

Kilder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005
www.maihaugen.no. Lest: 21.11.11


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.