GPS/POI: 60.8788,12.2452
GPS/UTM: 350469E, 6752433N
Avreisested:

Gravberget kirke

  • BYGGEÅR: 1955
  • FYLKE: Hedmark
  • KOMMUNE: Våler
  • BISPEDØMME: Hamar
  • FELLESRÅD: Våler kirkelige fellesråd, Hedmark
  • SITTEPLASSER: 150
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:
    ParkeringParkering  Toalett  Tilgjengelig med rullestol 

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

KONTAKTINFORMASJON

  • Eva Olastuen
  • Tlf: 62421730
  • E-post: evaolas@online.no

SERVERING

Sommerkafè på "skolen" under åpen kirke i juli måned og 2 første helgene i august.

BESKRIVELSE

En meget spesiell kirke med grantreets høyreiste slanke form. Rikt utsmykket.


Gravberget kirke ligger i Gravberget sokn i Solør, Vinger og Odal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1955. Kirken har vifteplan og 150 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: Magnus Poulsson.

Gravberget kirke, som ble innviet i 1955, er en meget særpreget pyramideformet trekirke med tilnærmet kvadratisk plan og med benkene plassert i vinkel eller vifteform. Den er oppført etter arkitekt Magnus Poulssons tegninger. Arkitekten har karakterisert kirkebyggets form som moderne stavkirkeprofil inspirert av granskogens treprofiler. Kirken, som er godt bevart i sin opprinnelige form både innvendig og utvendig, regnes som et hovedverk i norsk trearkitektur fra 1900-tallet.

Inventaret har rettlinjete renessanse- og barokkformer. Fargevalget er gjort av arkitekten, mens malerarbeidet ble utført av malermester Karl Krog fra Oslo, som også har malt ornamentene på korveggen og rutemønsteret i himlingen, alt etter Poulssons tegninger. Prekestolen er plassert bak alteret, og over alterparti og prekestol er det en baldakin som er båret av to stolper. Galleriet, som går rundt hele kirkerommet, bortsett fra over korpartiet, er båret av marmorerte stolper. Benkene har høye vanger i variert utforming.

Kirkerommet er preget av mye malt dekor. Dag Frogner og Thorstein Rittun har laget frisene med scener fra Jesu liv på galleribrystningen og englenes liv i himmelen på veggfeltet over galleriet. Den tronende Kristus på korbaldakinens front er malt av Dag Frogner. På alteret foran prekestolen står en skulptur av Maria med barnet i forgylt bronse, laget av Arnold Haukeland. Døpefonten er tegnet av Magnus Poulsson og skåret av Strømme Berg.

Kilder:
NIKUs kirkeregister


1900-tallet

På 1900-tallet gikk kirkebygget over fra å være søndagskirke til flerbrukskirke, fra å uttrykke høytidsstemte nasjonale strømninger i jugendstil og nybarokk, til internasjonal modernisme i betong, med ofte utradisjonelle former og funksjoner.

Ved begynnelsen av århundret beholdt kirkerommene i hovedsak sin tradisjonelle form og funksjon, selv om arkitekturen gjenspeilet endrede stiluttrykk.  Etter første verdenskrig betydde dette nybarokk og nyklassisisme. På 1930-tallet kom funksjonalismens forenklede former, og kirkerom stadig oftere inspirert av internasjonale liturgiske og arkitektoniske strømninger.

Etter den andre verdenskrigs ødeleggelser fikk vi kirkebygg som først eksperimenterte med tradisjonelle langkirkeformer, men bygget i armert betong, som i Bodø (1956) og Molde (1957), for ganske snart å løsne båndene til tradisjonen og skape helt nye liturgiske rom og former, som i Kristiansund (1964) og Tromsdalen (1965).

På 1950-tallet vokste det fram nye menighetsaktiviteter som skapte behov for flere typer lokaler. Delvis inspirert av småkirkebevegelsen, kom nå arbeidskirkene for fullt, med kontorer, møterom og aktivitetslokaler i tillegg til selve kirkerommet. Det ble vanlig at kirkerommet kunne utvides med foldevegger inn til tilstøtende saler.

Utviklingen videre gjorde at de liturgiske rommene utgjorde en stadig mindre andel av det totale kirkeanlegget. Kirkerommenes grunnplaner ble oftere rektangel- og vifteformet, for å skape sterkere nærhet kirkegjengerne imellom, men også til alteret og korpodiet, som rommets liturgiske tyngdepunkt. Funksjon ble viktigere enn stilart, og kunstuttrykkene ble mer abstrakte.

Mot slutten av århundret fikk kirkerommene igjen et sterkere sakralt preg, uten at byggene ga avkall på den funksjonelle allsidigheten.

I løpet av 1900-tallet ble det bygd over 600 nye kirker. Mur, og særlig armert betong, overtok i økende grad som byggemateriale, og trekirkene ble ikke lenger bygget i tømmer, men i moderne teknikker som bindingsverk eller limtre. Hele 2/3 av etterkrigstidens kirker er bygd i mur.