GPS/POI: 60.6225,9.6907
GPS/UTM: 209658E, 6732474N
Avreisested:

Hedalen stavkirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

ÅPEN KIRKE

18.06.2017 - 17.08.2017
1100-1700 (stengt mandager) - Inngang kr 60,-

18.08.2017 - 20.08.2017
Åpen kirke 11.00-2100 - gratis inngang


KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkeverge
  • Tlf: 41674669
  • E-post: post.sor-aurdal@kirken.no
  • kirketjener
  • Tlf: 99447502

EKSTERNE LENKER

KONSERTER

I forbindelse med Jørn Hilmestevne hvert år, arrangerers konsert i juli. Se oppslag

BESKRIVELSE

Følg Hedalsvegen - adr. Hedalsvegen 2504, 3528 Hedalen


Hedalen stavkirke ligger i Hedalen sokn i Valdres prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1160. Kirken har korsplan og 210 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Hedalen stavkirke er fra ca. 1150-1200. Den har i dag korsformet grunnplan, men kirken er betydelig utvidet siden middelalderen, slik at det bare er den vestre korsarmen som er opprinnelig. Koret ble revet i 1699. Takrytteren med det høye spiret er fra 1740, og i 1902 ble koret forlenget og taket fikk skifertekking. Kirken har en storslått vangportal fra middelalderen med ranker, dyrehoder og smådrager.

Kirkerommet er enkelt innredet med åpne kirkebenker fra forrige århundreskifte og umalte vegger, men det er fortsatt bevart kirkekunst fra middelalderen. På alteret i den vestre korsarmen står et stort middelalderkrusifiks foran et helgenskap, som i dag er altertavlen. I 1766 malte rosemaleren Hovel Gaarder opp krusifikset og ga skapet blomsterdekor i barokk stil. Opprinnelig var det Madonnaskulpturen fra Hedalen som hadde sin plass i dette skapet. Originalen finnes i kirken, og kopien står på Kulturhistorisk museum i Oslo. På sydveggen henger kirkemodellen som opprinnelig kronet helgenskapet.

Hedalen kirke har noe så sjeldent som et bevart relikvieskrin fra midten av 1200-tallet. Det har form som en kirke og er utført i forgylt kobberblikk festet på treplater, og med bildefremstillinger i relieff på alle sider. Døpefonten i kleberstein med utskåret lokk er også fra middelalderen. I koret henger en rekke malerier fra 1600- og 1700-tallet.

Kilder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.