GPS/POI: 70.9780,25.9792
GPS/UTM: 897458E, 7911077N
Avreisested:

Honningsvåg kirke

  • BYGGEÅR: 1885
  • FYLKE: Finnmark
  • KOMMUNE: Nordkapp
  • BISPEDØMME: Nord-Hålogaland
  • FELLESRÅD: Nordkapp menighetsråd
  • SITTEPLASSER: 220
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    Åpen kirke  Tilgjengelig med rullestol 

ÅPEN KIRKE

01.01.2016 - 31.12.2016
åpningstider kommer


BESKRIVELSE

Orgelkonserter for cruiseturister. Organconcerts for cruisetourists


Honningsvåg kirke ligger i Nordkapp sokn i Hammerfest prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1885. Kirken har langplan og 220 sitteplasser. Kirken har vernestatus listeført.
Arkitekt: J.W.Nordan.

Honningsvåg kirke, som ble innviet i 1885, er en laftet og panelt langkirke med vesttårn oppført av D. G. Evjen etter tegninger av arkitekt J. W. Nordan. Kirken er enskipet med smalere kor, og den er preget av nygotikk og sveitserstil. Innvendig er det flate bjelkehimlinger over kor og skip, og i overgangen mellom vegg og tak i skipet er det skråstivere med innfelte dekorbrett.

I 1978-79 ble kirken istandsatt, etter at det hadde vært planer om å rive den. Skader i veggene ble reparert, vinduer ble skiftet ut med kopier av de opprinnelige og gulv og tak ble isolert. Kirken fikk også nye benker med vanger som var tilnærmet kopi av de gamle. Fargene i interiøret er antagelig de samme som opprinnelig. Altertavlen med omramming i nygotikk stil viser Jesus som redder den synkende Peter på Genesaret sjø.

Sommeren 1945 ble kirken brukt som bolig for nærmere 100 mennesker som vendte hjem etter evakueringen under krigen, og en lokal baker drev bakeri i kirken.

Kilder:
NIKUs kirkeregister


1800-tallet

Gjennom 1800-tallet ble både kirkelige strukturer, administrasjon og de tekniske forutsetninger for kirkebyggene endret. Århundret startet med en forsiktig kirkebygging, preget av klassisistiske forbilder, og ble avsluttet med den høyeste kirkebyggeaktivitet siden middelalderen, inspirert særlig av gotikkens katedraler.

Bedre produksjons- og håndverksteknikker gjorde at kirkebyggene fikk en lettere form og ble rikere detaljert. Fortsatt var det lafteteknikken som dominerte, men tømmeret ble mer bearbeidet, og kirkene fikk ofte panel både utvendig og innvendig. Av kirker som fortsatt står fra perioden, er nærmere 40 % langkirker, mens åttekantkirker og korskirker utgjør om lag 30 % hver.

Fram til 1850 var det få endringer i soknestrukturen, og de fleste nye kirker ble derfor bygd som erstatning for eldre. Oppgangstider og fortsatt befolkningsvekst omkring midten av 1800-tallet forsterket et allerede kraftig etterslep i kirkebyggingen. Selv mange av 1600- og 1700-tallets kirker var nå blitt for små. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene skulle romme 3/10 av menigheten. Dette, sammen med opprettelsen av nye sokn, førte til den en eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygd 623 nye kirker og revet 390 gamle.

For å løse denne formidable oppgaven, ble noen av landets fremste arkitekter, som Linstow, Nebelong, Grosch, Nordan og Schirmer, engasjert som statlige rådgivere. Kirkedepartementet ga ut samlinger med mønstertegninger som de lokale kirkebyggerne kunne bruke eller tilpasse etter behov. På den måten bidro kirkebyggingen til å spre internasjonale arkitektoniske impulser. Den gotiske stil ble valgt som det udiskutable, sakrale forbilde, men man hentet ofte detaljelementer fra tidens populære trestil, sveitserstilen. Slik ble den nygotiske, hvite trekirken på landet selve prototypen på en norsk kirke.