GPS/POI: 59.0863,11.4347
GPS/UTM: 295742E, 6555115N
Avreisested:

Idd kirke

  • BYGGEÅR: 1100
  • FYLKE: Østfold
  • KOMMUNE: Halden
  • BISPEDØMME: Borg
  • FELLESRÅD: Halden kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 180
  • BYGNINGSGRUPPE: -
  • FASILITETER:
    ParkeringParkering  HC-parkering  Toalett  HC-toalett 


Idd kirke ligger i Idd sokn i Sarpsborg prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1100. Kirken har langplan og 180 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: Claus Wegner.

Idd kirke

Idd kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og uvanlig langt kor, som bare er litt smalere og lavere enn skipet. I 1730 fikk kirken et tilbygg mot øst med sakristi og gravkapell. Foran inngangen i vest er det et våpenhus i tre. Både skipet og koret har gavlpartier av tre, og på mønet, midt på skipets saltak, sitter en takrytter.

I følge en innskrift på baksiden av altertavlen ble kirken istandsatt i 1834. Da interiøret i 1922 ble restaurert ved Domenico Erdmann, fikk benker og gallerier tilbake den eldre fargepaletten: dypgrønt og brunt og med lister i sort og gull. Av middelalderens inventar er døpefonten av kleberstein bevart, i tillegg til to krusifikser og deler av en figur av St. Michael. Altertavlen og prekestolen er fra 1600-tallet.

Den todelte altertavlen er laget av furu og eikefiner. I storfeltet, som er flankert av vridde søyler, står innstiftelsesordene til nattverden. Vingestykkene har utskjæringer i bruskbarokk. På fotstykket står givernes navn: Niels Olufsøn Dorph og Pernille Christophersdatter Friis. Altertavlen har tidligere vært overmalt, men ble restaurert i 1922. På prekestolen er det bilder av evangelistene i fyllingene.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.