GPS/POI: 60.9028,10.7247
GPS/UTM: 268177E, 6759528N
Avreisested:

Ringsaker kirke

KIRKENS PUBLIKUMSTILBUD

  • Omvisning

KONTAKTINFORMASJON

  • Kirkekontoret Moelv
  • Tlf: 62330770
  • E-post: post@kirken-ringsaker.no

EKSTERNE LENKER

BESKRIVELSE

I perioden 22. juni - 10. august 2014. Åpen kirke mandag - fredag kl 09.00 - 18.00 (guiding fra kl 15), lørdag 11.00 - 16.00 (guiding) og søndag kl 12.00 - 17.00 (guiding).


Ringsaker kirke ligger i Ringsaker sokn i Ringsaker prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1150. Kirken har korsplan og 300 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Ringsaker kirke, som er en hvitkalket steinkirke fra midten av 1100-tallet, har stått nesten urørt siden andre halvdel av 1200-tallet. Den er blant de største og flotteste bygdekirkene i Norge. Opprinnelig hadde kirken basilikaform, det vil si et langt rom med høyere tak over midtskipet, og med bærende søyler i overgangen mellom midtskip og sideskip. Denne profilen ser man mot vest.

På slutten av 1200-tallet ble kirken utvidet med korsarmer mot nord og sør på begge sider av tårnet. Den opprinnelige apsiden, korets halvbueformete tilbygg, ble revet, og koret ble forlenget og fikk rett avsluttet østvegg. Tårnet fikk spir i 1694. Vestportalen, som er kirkens hovedinngang, er flankert av søyler som står inne i en inntrapping i veggen. For øvrig er kirkens dekor enkel, uten skulpturer og bladornamentikk. Midtskipet har langsgående tønnehvlev fra 1200-tallet, mens sideskipene har hatt hvelv siden 1100-tallet.

Middelalderinventaret fra 1100- og 1200-tallet er ikke bevart, men kirken har et alterskap fra 1520-tallet, som er laget i Belgia. Med de to dørene oppslått er skapet mer enn to meter bredt og like høyt, og rikt utsmykket med scener og enkeltfigurer. Prekestolen og døpefonten er skåret av Lars Jenssen Borg. Prekestolen fra 1704, med akantus bladdekor, er laget etter modell av prekestolen i Oslo Domkirke. Døpefonten er formet som en liten gutt som bærer fruktranker. Over korbuen henger en barokk korsfestelsesgruppe fra 1683.

Kilder:
Ekroll, Øystein og Morten Stige: Kirker i Norge 1, Oslo 2000


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.