GPS/POI: 59.5881,11.5949
GPS/UTM: 307770E, 6610464N
Avreisested:

Rødenes kirke

  • BYGGEÅR: 1275
  • FYLKE: Østfold
  • KOMMUNE: Marker
  • BISPEDØMME: Borg
  • FELLESRÅD: Marker kirkelige fellesråd
  • SITTEPLASSER: 240
  • BYGNINGSGRUPPE: Soknekirke
  • FASILITETER:


Rødenes kirke ligger i Rødenes sokn i Østre Borgesyssel prosti. Den er bygget i mur og ble oppført i 1275. Kirken har langplan og 240 sitteplasser. Kirken har vernestatus fredet.
Arkitekt: ukjent.

Rødenes kirke

Rødenes kirke er en middelaldersk steinkirke fra 1200-tallet med rektangulært skip og lavere og smalere kor. I 1703-09 ble kirken forlenget og fikk ny gavlvegg og firkantet takrytter mot vest i utmurt bindingsverk. Foran inngangen i vest ble det bygd våpenhus. Gavlpartiene mot øst har trekonstruksjon fra middelalderen og spontekking, og også takstolene er fra middelalderen. I 1949-52 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Ragnar Nilsen.

I kirkerommet er det gallerier langs nord- og vestmuren, og under orgelgalleriet, på sydsiden av inngangen, er det en innelukket kirkestol. Kun prekestolen i eik er bevart av inventaret fra 1600-tallet. Den ble gitt av Hemming Jenssønn i 1619. Altertavlen og døpefonten er fra 1700-tallet, mens benker og gallerier ble fornyet i 1853.

Altertavlen ble overmalt i 1877, men er siden blitt restaurert av Ulrik Hendriksen. På fotstykket er det bilde av Nattverden og i hovedfeltet er det montert et gotisk krusifiks. Motivet i øvre midtfelt er Pieta, den sørgende jomfru Maria med Jesus over fanget. På toppen av altertavlen står Jehovategnet i en medaljong som er båret av engler.

Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993


Middelalderen

Selv om kristningen av Norge hadde pågått i mange tiår, regnes Mostertinget omkring år 1024 som den formelle innføringen. Da laget Olav (den senere «hellige») Haraldsson og biskop Grimkjell de første kristne rettsbestemmelser for hele riket. Blant annet ble det bestemt at kongen skulle skaffe prester, mens bøndene skulle bygge kirker.

De første kirkene, oppført på 1000-tallet, var enkle stolpekirker der hjørnestolpene ble gravd ned i bakken. Dette gjorde dem sårbare for fuktighet og råte. På 1100-tallet ble stavkirketeknikken tatt i bruk. Stolpene ble da montert på en bunnramme av kraftige sviller som hvilte på store steiner. På denne måten unngikk man råteproblemene, og mange av stavkirkene kunne stå i mange hundre år. Tradisjonen med å bygge trekirker var svært utbredt i Norge. Så mange som 1500 stavkirker kan ha blitt oppført under middelalderen, men bare 28 er bevart i dag. Haltdalen stavkirke blir regnet som prototypen på den tidligste stavkirken. Den enkle langkirkeformen, med skip og kor, er våre kirkers «urform», i tre så vel som i stein.

Ute i Europa ble kirker nesten alltid bygd i stein. Viktige fylkeskirker eller kirker oppført i rike jordbruksområder her i Norge ble derfor også ofte utført i stein. I disse kirkene kan man se romanske og gotiske stiltrekk. I Norge er fremdeles rundt 160 av de 270 steinkirkene som ble bygget, helt eller delvis bevart.